Jeg har hatt en litt off dag i dag, det går fortsatt litt i rykk og napp med den formen min. I dag klarte jeg ikke å komme meg ut av senga før langt på dag, og når jeg omsider stod opp.. Løp jeg ned på Rema for å kjøpe en 20 pakning med sigaretter. Helvete heller, tillatelsestankene er så farlige.. «Du kan bare kjøpe én pakke, så slutter du igjen», «du kan unne deg en pakke, du har spart over 1000 kr nå», «du har en kjip dag, du trenger en boost» og sånn fortsetter det bare. Det er tillatelsestankene som er det største problemet for meg å stå i mot når jeg slutter, hjernen begynner liksom å forhandle med meg om røykeslutt og da blir det særdeles vanskelig å stå i mot. Og i dag ga jeg altså etter. Et svakt øyeblikk er alt som skal til..

Kompisen min kommenterte i går at det kanskje ikke er det ideelle tidspunkt å slutte på nå når jeg prøver å komme meg ut av en tung depresjon, men jeg føler jo at det rette tidspunktet aldri vil komme. Og hardt vil det bli å slutte uansett, så sterkt avhengig som jeg er. Jeg skal røyke opp den pokkers 20 pakningen min, og så prøve på nytt igjen. Men det er en knekk i selvtilliten! Jeg klarer ikke å tro på at jeg greier dette..

Været i dag har vært grått, trist og regnfylt og det drar meg ned det også. Jeg ble jo frarøvet denne sommeren også, innesperret på psyk som jeg har vært igjen, andre sommeren på rappen nå. Kjenner meg ikke klar for mørketid, kulde og vinter! Det kjipe er at jeg blir nok syk igjen til neste sommer også.. Åh, det er så tungt å tenke på. Kjenner jeg mister livsgnisten helt. Må bare ikke tenke langt fremover, men det suger å ikke kunne glede seg til vår og sommer. Jeg kommer til å gå inn i den tiden med høye skuldre og følelsen av å trå på nåler. Men men, den tid den sorg- er det ikke det man sier?

Nå ble det mye syt og klaging her! Vi har feiret bursdag til mamma i dag, det er jo hyggelig. Jeg bare sliter litt med sånne store familietilstelninger, blir sittende taus og mutt på sidelinjen og klarer liksom ikke helt å delta i samtaler som går på kryss og tvers av rommet. Jeg er ikke flink med store grupper med folk rett og slett, selv ikke min egen slekt. Det er kanskje spesielt ille blant dem, av en eller annen grunn.Det er en av de verste følelsene jeg vet om, å føle seg ensom i et rom fullt av andre mennesker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte ut av det heller, hvordan jeg skal klare å ta opp plass og være med i gjengen. Det blir liksom verre og verre jo eldre jeg blir, virker det som. Skal man bare fake it till you make it? Jeg er så dårlig på det! Jeg blir helt overmannet av det jeg føler, og når jeg føler meg utenfor.. Ja, da er jeg utenfor.

Og nå ble det mer syt og klag her 😅 Dette er bare ikke min dag, I guess.. Hater når du våkner med en uggen følelse og den ikke gir seg i løpet av dagen. Når den ekle klumpen i magen bare vokser seg større og større i stedet for å skrumpe inn og bli borte.Men ingen har vel bare gode dager, sånn er livet. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk har noen gode dager innimellom nå, og at det ikke bare er mørkt i hodet mitt. I morgen kan bli en bedre dag!

Og med det ønsker jeg en god kveld. Håper dagen din var bedre enn min!

Jeg er for gammel til å eksperimentere med knæsje farger og glitter skrev jeg, så knaller jeg til med rosa glitterskygge dagen derpå 🤭 Det håret mitt er helt krise altså, det knekker inn mot røttene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.. Jeg har så tynt hår nå! Og fjeset mitt har blitt så gammelt og slitent, jeg har de posene under øya! Ja ja, I-lands problemer huh..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag har jeg gått rundt Stokkavannet igjen, det blir herved en ukentlig tradisjon. Jeg må bli mer fysisk aktiv.. Disse månedene med innleggelse og påfølgende bed rotting har ikke vært gunstig for kroppen, jeg vil bli sunnere og mer sporty og helst burde jeg ned noen kilo også. Det er litt stress for en som elsker å spise! 😅 Jeg begynner med å bevege meg mer hvert fall, det er en fin plass å starte..

Ellers har jeg vært sosial hele dagen, så har fått i meg nikotin i dag også.. Faen, så vanskelig det er å holde seg unna! Men jeg har enda ikke kjøpt selv da.. Så nå er det slutt for dagen, her jeg sitter alene. Kan jo ikke fortsette sånn. Må ta meg sammen kraftig. Det er bare så utrolig vanskelig! Jeg er så avhengig som du kan få det. Kjenner jeg skammer meg over det.. Den dumme kreftpinnen, liksom. Den har så mye makt over meg, og jeg er drittlei av det. Men det gjelder vel bare å fortsette å prøve, og å ikke gi opp..

Jeg skal IKKE gi opp. Jeg skal bli røykfri nå!

Frihet er å våkne om morgenen uten klump i magen, ha kjekke planer du har lyst og ork til å gjennomføre.. Frihet er å føle på glede igjen, etter månedsvis der du har vært nede for telling. Etter månedsvis med bare mørke, tanker om å bare ville dø.. Frihet er når lyset slipper inn mellom sprekkene og gir deg håp.

Frihet er å kunne gå ut døra uten angst, å kunne legge deg uten å bli overveldet av vonde tanker. Frihet er å kunne være tilstede med menneskene du setter pris på i livet ditt. Frihet er lange turer mens skravla går, en kopp kaffe på terassen mens sola skinner i fjeset og du faktisk klarer å sette pris på det..

Frihet er å slippe ut fra ditt eget mentale fengsel. Og jeg elsker å være her. I lyset, i friheten..

God onsdag ❤️

Man kan skrive låter om hva som helst 🤓 Også røykeslutt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Black smoke down my lungs

I’m so sick of it

Always being controlled

I’m so over it!

This habit is so unhealthy, I need to quit

I need to kick this habit

I just get one life, there’s gotta be more to it than this

Every day, wake up with a craving

Burn my money, no room for saving

I need to kick the habit!

Can’t remember how it felt like

Living without this ball and chain

I wreck my health for nothing

I got everything to gain

And I’m so over it!

I need to, I need to quit!

I need to kick this habit

Just got this one life, there’s gotta be more to it than this

Smoke until I choke

It’s such a joke

I need to kick the habit!

Can’t believe I’ve done this song and dance since the age of 18

Quitting is so much harder than it seems

Wish I never started

Gotta be cold-hearted

Cold turkey, never look back

Willpower is a thing that I lack..

But I’m so over it!

I need to, I want to, I gotta quit!

I need to kick this habit

Gotta be savage, gotta get through it

Burn my money, no room for saving

Every damn day, wake up with that craving

And I’m so over it!

I need to, I want to, I gotta quit

I gotta kick the habit..

Yeah, I’m gonna kick the habit

Jeg sminker meg stort sett helt likt hver gang jeg sminker meg nå til dags, så det er ikke så veldig spennende å legge ut innlegg under denne kategorien lenger. Jeg begynner å føle meg litt for gammel i en alder av snart 39 år til å eksperimentere så mye med glitter og knæsje farger, men sminkesamlingen min er STOR så aldri si aldri..? Jeg har brukt foundation noen dager nå, og det straffes alltid i form av kviser for min del, huden min tåler det bare ikke. When will I ever learn?

Ellers har jeg gått på en smell på røykeslutt i dag og bommet røyk av en kompis.. Shame on me.. Hvordan skal jeg klare å slutte når så mange av vennene mine røyker? Og hvordan skal jeg leve med det jævla røykesuget? Det topper seg noe helt enormt innimellom og jeg blir nesten fysisk dårlig. Har så mange rundt meg som heier på meg, men når suget kicker inn frister det ikke mye å være flink pike nei.. Jeg angrer litt på at jeg ga meg i kast med dette prosjektet nå, det føles som om jeg har tatt meg vann over hodet og jeg har ikke mye troa på at jeg kommer til å greie dette her. Men det finnes nok aldri noe rett tidspunkt å slutte på, hardt blir det uansett. Jeg er STERKT avhengig av dritten, jeg visste jo det kom til å bli tøft.. Jeg må bare ikke gi meg denne gang! Det ble en liten glipp i dag, det gjelder å ikke ryke på en full sprekk.. (Jeg sa akkurat det samme sist jeg prøvde å slutte og vi så hvordan det gikk 🙄)

Ja ja.. Nå vil jeg bare at klokka skal slå 23.00 og at butikkene skal stenge så jeg slipper kampen i hodet for en stund. I morgen kommer en ny dag og en ny sjanse til å holde seg røykfri. Det blir sikkert sååå mye lettere da, på mirakuløst vis! 😅

Følte for å kle meg litt opp her om dagen, og husket faktisk å knipse bilde av det. Jeg er så dårlig på å sette sammen antrekk, men here goes:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Boots fra Mulberry, funnet brukt på Ebay- resten av antrekket er fra H&M.

Må lære litt av disse antrekkene jeg poster, det er alltid noe som er off med måten jeg styler dem på 😅 Det var ikke fint med lang cardigan under fuskepelsen ser jeg nå.. Ja ja, you live and learn!

Jeg er forresten på dag 3 av en ny røykeslutt. Har jeg troen på at jeg lykkes denne gang? Uhm, nope! Skal jeg prøve likevel? Heck yes! Har bare sovet og sovet for å unnslippe det verste røykesuget, og det funker jo.. Men kan ikke holde på sånn i lengden. I dag måtte jeg tidlig opp for legetime, slapp injeksjonen i dag også men forstod på legen at han kanskje mener jeg bør fortsette å ta den med jevne mellomrom så vi kanskje kan unngå en ny mani. i så fall håper jeg vi lander på en dose jeg faktisk kan leve med. Det hadde jo vært fantastisk dersom denne sprøyta faktisk holdt meg stabil, da ville det meste av bivirkninger være verdt det.. Men jeg skal jo fungere i hverdagen også. Det er tricky shit, dette her.

I dag skal jeg bare nyte livet som frisk, tenker jeg! Ikke er jeg i bunn av depresjon, ikke er jeg komplett loca, man må ta de seirene man kan få i dette livet. Jeg må ha fokus på å leve her og nå, ikke se for langt fremover og ikke grave meg ned i det som har vært. Livet mitt svinger så mye mer enn det som er for normalt å regne, og det er jo skikkelig kjipt selvfølgelig.. Men det gjør det enda viktigere å leve i de gode øyeblikkene.

Akkurat nå er jeg bare så utrolig takknemlig for at det verste mørket er bak meg, at jeg klarer å være GLAD mer av tiden, at jeg orker å være sosial igjen, at jeg har litt mer å by på av meg selv..

Hvis jeg bare klarer å snu døgnrytmen tilbake i normalt gjenge igjen så kan jeg begynne å jobbe igjen også, det hadde gitt meg så mye mestringsfølelse og jeg håper jeg får det til.. Søvn var en utfordring før jeg ble syk også, så det er et stort problem for meg. Men problemer kan løses, er det ikke så..?

Da har jeg ikke mer på hjertet for denne gang, så da ønsker jeg bare en god dag til dere som kikker innom her!

Jeg får bare ikke til å sove på nettene, og det driver meg bananas! Så nå sitter jeg her og lytter til regnet som høljer ned utenfor, mens jeg skulle ønske jeg var langt inne i drømmeland nå.

Dagen som gikk startet med andre ord seint for min del, og det er ekstra kjipt når det bare blir tidligere og tidligere mørkt ute. Og enda mer kjipt når du befinner deg i et hus fullt av folkene du elsker høyest, som du gjerne skulle tilbragt hele dagen med. Men jeg har nå lekt litt med nevøer og gått tur og hengt mange timer med Lykkepilla mi uansett, så jeg får være takknemlig for det. Blir bare så oppgitt over det at jeg ikke klarer å ha en normal døgnrytme.. Jeg har prøvd alt for å snu det, men det er et vedvarende og særdeles frustrerende problem og sånn har jeg hart det siden jeg var 16. Jeg er sykemeldt nå, men hvordan skal det gå når jeg skal tilbake i jobb igjen..? Ugh, det stresser meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har ikke så mye mer å melde nå, måtte bare blåse ut litt frustrasjon. I morgen (i dag blir det vel..) skal jeg tilbringe dagen med Lykkepilla og resten av gjengen min igjen, så håper jeg hvert fall kommer meg litt tidligere opp da. Jeg føler meg så utrolig mislykket av disse søvnproblemene mine.

Ja ja, nå skal jeg ligge å stirre i taket noen timer. Håper alle andre sover søtt nå! Sweet dreams.

En låt inspirert av en kommentar her inne..

Done are the days covered in grey

I see the light, I embrace the day

The feeling is strong, the feeling is bold

It’s a feeling I can actually hold

And I will hold on

Yeah, hope has returned again

And darkness shall no longer reign

And life does not always fit me like a glove

But I choose, I choose, I choose LOVE

I really did believe dying was my only option

I really believed I was at the end of my rope

Feeling so worn down and hopeless

But now I see I can cope

And I will, I will hold on!

Yeah, hope has returned again

I feel the lust for life burn again

And yeah, life does not always fit me like a glove

But I choose, I choose, I choose LOVE!

Yeah, I choose, I choose, I choose love

And I will hold on..

H.O.P.E- Hold on, pain ends..

Jeg har hatt to fine dager på rappen nå, er det lov å håpe at depresjonen er på tilbaketrekning..? Føler meg så takknemlig nå! Jeg begynner hvert fall å skimte lys i enden av tunnelen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har jeg og bestekompisen vært tur rundt store Stokkavann, det er en 8km tur så der imponerte jeg meg selv, jeg som knapt har orket å gått til postkassa den siste tida. Det var sol også, herlig! Etterpå dro vi på thai-restaurant, har kost oss skikkelig i dag med andre ord. En perfekt dag rett og slett, god mat og godt selskap gjør susen. Jeg startet forresten dagen med et legebesøk, og der fikk jeg beskjed om at legen vurderer å oppheve tvangsvedtaket neste uke. Det betyr forhååååpentligvis at jeg slipper mer cisordinol-injeksjoner i ræva. Noe jeg hadde satt meget stor pris på!

I morgen har jeg også kjekke planer, da skal jeg være sammen med nevøene mine og Lykkepilla mi (som forresten er gravid 🥳 Så da blir jeg «bestemor»! 🤪) og det er vinneroppskrift på nok en perfekt dag. Gleder meg! Håper bare jeg får til å sovne sånn ikke alt for seint, normal døgnrytme er en kjempeutfordring for meg. Det er en real pain in the ass altså.

Avslutter med dette bildet knipset av Isak 5 år

T-skjorta mi sier forresten «I don’t need therapy- I just need to sing».. Jeg trenger DEFINITIVT terapi, og grunnen til at politiet blir oppringt stort sett hver gang jeg bikker over i mani er fordi jeg synger helt forjævlig høyt, og gjerne offentlig også. Så vet dere det.. Huffameg!

I dag er første gang på ukesvis at jeg ser noenlunde presentabel ut (hvis vi ser bort fra at håret mitt desperat trenger en vask.. Men det har jeg altså ikke orket). Det er også første dagen på ukesvis at jeg har sett dagen gry.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden sist jeg var innom her har jeg omtrent ikke gjort en damn shit, utenom å sove bort dagene mine da. Jeg har ikke visst hvordan jeg skal overleve denne depresjonen ellers, for å være ærlig. Det er så overveldende med de tyngste tankene, hvor håpløst og fastlåst alt fortoner seg, hvor mislykka og udugelig jeg føler meg, hvor mye jeg bare har lengtet etter døden.

Depresjon er GRUSOMT. Jeg hater det den gjør med meg like mye som jeg hater det manien gjør med meg. Fra manisk villdyr til zombie. Åh, og jeg må fortsatt ta de forbannede cisordinol-injeksonene som drar meg lenger ned i depresjonens bunnløse synkehull, legen tør vel ikke annet enn å holde meg kraftig medisinert. Jeg er fortsatt på tvang uten døgnopphold-paragrafen, så er juridisk forpliktet til å bare ta i mot. Det er for å si det mildt, meget frustrerende og gir meg følelsen av å stange hodet i veggen.

Ellers er jeg sykemeldt ut oktober, og jeg vet ikke helt om det er så bra for meg egentlig. Hadde vel hatt godt av å være nødt til å komme meg ut huset noen dager i uka i det minste, samtidig er bare ikke kreftene der og det fortoner seg litt som å løpe maraton med brukket bein. Jeg er litt rådløs på hva som er best for meg akkurat nå, om det er sånn at jeg trenger mye hvile og sykeseng eller om jeg burde presset meg selv hardere. Tror jo det hadde hjulpet så mye med litt mindre medisiner i blodet, men jeg får som sagt ikke legen med på laget.

Selvmordstankene har roet seg litt den siste tiden, angsten likeså. Det er jo noe å være takknemlig for. Ellers er jeg utrolig takknemlig for familien min som holder ut med meg, spesielt mamma som har latt meg bo hos seg nå når jeg har vært som mest redusert, og kjørt meg til legetimer og bare vært min bunnsolide klippe rett og slett. Hun gjør så mye for å holde meg i live, og jeg tror det mer enn noe annet har fått selvmordstankene til å vike litt. Og jeg er takknemlig for gode venner som forstår når det blir stille fra meg og hører fra seg likevel.

Men jeg kjenner på en frykt for at jeg ikke skal rekke å nå noen habituell tilstand før det braker løs med ny mani og en ny runde med galskap. At livet ikke skal føles greit og at jeg ikke skal nå å finne tilbake til meg selv igjen før jeg mister taket på meg selv nok en gang. Jeg fikk omtrent 4 måneder mellom depresjon og mani nå sist, det er jo bare et lite blaff mellom det som oppleves som to evigheter. Det har skjedd før at jeg ikke har rukket å komme meg ut av en tung depresjon før jeg går inn i en manisk fase, så det er fullt mulig dessverre.

Jeg kunne gitt så mye for å knekke koden på hvordan holde meg stabil over lengre perioder! Det er så hinsides DRIT at medisiner ikke redder meg. Jeg har prøvd omtrent alt under sola nå, ingenting holder meg trygg. Jeg vil grine når jeg tenker på det, det er så knusende. At det ikke finnes noen kur.. Det er så jævlig demotiverende å tenke på en framtid som bare skal bestå av dette her, sykdom.

Jeg må bare prøve å ikke tenke fremover så mye jeg kan. Bare leve her og nå. Men det ligger jo som en vond svulst i magen hele tiden.. «Se framover, ikke bakover» sier folk når de skal hype meg opp, men jeg kan jo ikke det. Framtiden slår pusten ut av meg.

Men akkurat i dag er jeg ikke manisk hvert fall. Akkurat i dag skal jeg bare fokusere på denne dagen, og å komme meg gjennom den på best mulig måte under de forutsetningene jeg har akkurat nå. Ja, jeg er kognitivt og fysisk redusert, så jeg må legge lista lavt- men jeg må prøve å få gjort noe. Gå en tur i godt selskap og få ryddet litt i mitt eget hjem (der hersker det fortsatt salig kaos og jeg er så overvelder av det!)..

Ønsker en fin dag, og håper ingen relaterer til hvordan jeg har det akkurat nå!