If I had to sum up this (and to be honest, most) weekend in one word it would be.. Foodbaby! Man, I’ve said it before: This girl likes to eat!

I’m the type that will eat dinner at home, and then if someone suddenly invites me over for dinner I’m like.. «Ok, lemme just change into some bigger pants!»

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

That’s what happened yesterday.. I had to send the last picture to my friends, because.. Haha 😂

It’s quite a victory for me though, being able to enjoy food fully and having a more relaxed relationship to both food and my own body. I used to have serious eating-disorders, but I’ve come a long way. The most important part for me has been accepting that I can’t always eat 100% as «I should» and still avoid relapsing. I sometimes eat «too much» or «bad food» (by that I mean food that used to be forbidden or that I had to resort to bulimia in order to enjoy). I can enjoy eating junk food without feeling guilty or dirty, and I can eat whatever I want without that terrible urge that «Now I have messed up, I have to keep stuffing myself until I purge myself by throwing up». I feel like I finally have a healthy relationship with eating, and for me the biggest clue was being able to allow myself anything I want, and not having to be extremely rigid about what I eat. I think in a way my bipolar disorder has helped me a little there, because when I get hospitalized and heavily medicated I can gain a lot of weight really fast- but I just had to learn to accept it, that sometimes my body changes and it’s out of my control- and also, body fat does not scare me anymore- I was 90 kilos at the most and to my surprise that was the first time I was able to stop scrutinizing my own body and instead focus on what I liked about it- and I really loved having some serious curves! (And I’m kinda bummed I’ve lost them again, but baah..) In 2022 I wanna be more physically active, but damn- I will also EAT 😁 Life is too short, to not enjoy good food!

Mamma spurte meg her om dagen om jeg ville bli med å kikke på salget, og jeg sa selfølgelig ja, siden mamma har blitt (etter noen års intens krigføring, unnskyld mama bear!) min soleklart beste og mest lojale venninne i dette livet 🥰 Og det er jeg så stolt over å si, for GUD vi har jobba for å komme dit, og jeg har IKKE vært den letteste ungen/tenåringen/voksne dattera å holde ut med!

Men å «kikke» på ting med mamma, gjør som regel at jeg ikke kommer hjem tomhendt (hun sier at jeg ser fin ut i alt, uansett..) og det gjorde jeg ikke denne gang heller. Men altså, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er på salgsracken at mye av det kuleste, mest spesielle, «ikke for alle» klærne ender opp, og det er jo akkurat det jeg liker! Timeless, classy pieces er forsåvidt også min greie, men jeg liker å blande det med mer spesielle plagg også, å kombinere vågalt og safe 🤪 Så er målet mitt her i livet også og prøve å balansere en crazy hjerne på et mest mulig stabilt punkt, kanskje det er derfor.. 😅 Klesstilen min representerer min indre kamp?? Har gått for lenge i terapi, må tydeligvis psykoanalysere alt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uansett, her er catch of the day (og for å psykoanalysere det litt mer, kanskje shopping er sånn den primitive huleboerhjernen min som absolutt ikke er egnet for dagens hypermoderne samfunn får utløp for jakt-og samler instinktet sitt?? Ok, nå skal jeg slutte..)

Til mitt forsvar: En laaang cardigan i en nøytral farge har stått på ønskelista lenge, og endelig fant jeg den. Til 100 kr, steal!

En annen ting jeg har ønska meg lenge: En discokule av en t-shirt! Jeg har tenkt i alle år at skal jeg bruke crop-tops så må alt magefettet bort og jeg skal helst ha en six-pack men på tide å innse det: This girl likes to EAT og jeg har faktisk begynt å like babybumpen min (som altså ikke er en babybump, det er pure fett-ingen trenger å bli stressa nå). Forsvinner den så er det også farvel til det jeg har igjen av pupper, og jeg er skikkelig puppe-menneske (aldri skjønt meg på rumpe-mennesker, tits all the way og faen at jeg ikke har større, men ja ja).. Prisen var 75 kr, føler nesten jeg har begått et lite ran mot H&M nå.

Ellers i livet, så baler jeg fortsatt hardt med en skrudd døgnrytme og det skyldes nok mye at jeg alltid våkner med tunge tanker om morgenen. Jeg vet ikke hva som skjer med meg når jeg sover, for før jeg legger meg kan jeg skrive i Positivitets-boka mi at jeg skal stå opp og tenke positivt, gjøre ditt og datt og ha en produktiv dag med positivt mindset, men så våkner jeg og bare «Åååååårh, jeg ORKER ikke en ny dag som meg selv, jeg vil bare soooove til jeg døøøør», også gjør jeg det da, helt til det ikke er fysisk mulig å sove lenger. HVORFOR?? Er det noen andre som har det sånn?? Jeg blir så frustrert og oppgitt over meg selv!

Men det er bare å prøve og prøve. Kanskje jeg har vært deprimert så mye og så lenge at hjernen trenger tid på å restarte helt? Lære å leve nytt..? Jeg vil videre, men å ikke greie en basic lifeskill som leggerutiner og stå opp-rutiner og generelt bare gripe dagen.. Jeg sleit så mye psykisk i så mange år at natta ble min safe-spot, turte ikke gå ut i lyset, turte ikke å bli sett av andre mennesker.. Jeg er jo fortsatt redd til en viss grad, men har mer kontroll på det nå og jeg VIL eksponere meg, gå rundt i lyset med alle andre, kjenne at jeg takler det, at jeg er klar for det, at jeg kom dit til sist.. Men det er så vanskelig å snu! Har satt seg biologisk og ikke bare psykisk, natta var for meg, den levende døde, dagen var for de modige levende.. Men jeg vil være blant dere nå! Jeg vil være modig, jeg vil være i live..

Vil jeg, så skal jeg få det til. Patience and practise and DO NOT GIVE UP 👊🏼
Er det liv, er det håp!

Avslutter med dette blinkskuddet tatt av Aillon, tante sitt gull på 3 år. Meg på mitt styggeste, null sminke og sliten etter vrangsøvn men hey, dere fortjener å se mitt sanne ansikt også 😅 Lærte han å ta bilder med telefonen min, og han var så skjønn når han entusiastisk sprang rundt og knipsa bilder av alt og alle.. Takk til min søster og (sviger)bror for at dere skapte disse to miraklene, tante er desidert min fineste tittel og jeg er ikke i nærheten av å være den de fortjener- men jeg skal dedikere livet mitt til å jobbe mot å bli det!

❤️ KJÆRLEIK❤️

(A song about self-hate, giving in, giving up- and then get up and give life one more shot)

Maybe it’s better to stand still than to be in freefall

Just feels like I’m all outta air

Perhaps it’s better to feel pain rather than nothing at all

Should do something about the situation

but I am afraid I don’t really care

Give you a bullet with my name engraved

I think I’d rather die than be enslaved

C’mon sniper, don’t miss

If I turn into a venomous viper

Know I bite if you hear me hiss

Keep me in the scope

I think I’m at the end of my rope

FIRE FIRE FIRE

Maybe it’s better to be frozen in time, than to be hot and in hell

Just feels like I’m buckled in chains

And maybe it’s better to be depressed, than depressed AND psycho as well

It’s my life, I just can’t seem to take the reins

Give you a bullet with my name engraved

I think I’d rather die than be enslaved

C’mon sniper, don’t miss

If I turn into a venomous viper

Know I bite if you hear me hiss

Keep me in the scope

I think I’m at the end of my rope

FIRE FIRE FIRE

Maybe it’s better to be stuck in a little prison cell rather than growing a tail and horns and be the demon raising hell

It just feels like I’m hit in my foxhole

Maybe it’s better crawling in circles rather than running head first into the wall

Just know this mind is very hard to control

Keep me in the scope

I think I’m at the end of my rope

C’mon sniper!

Keep tabs on me, that bullet got my name engraved

I think it’s me who’s keeping myself enslaved..

Shit, it’s me keeping myself enslaved!

SEIZE FIRE

I’m waving the white flag

C’mon sniper, give me a shot

Sit this one out

Let me get one last try

Before you pull the trigger

I’m ready to give it all I got

Before I die

Before I die..!

Don’t pull, let me have this shot

I’ll give it all I got!

Okay, okay- Let me be the first to admit it: I have ENOUGH items in my wardrobe.. But you know when you are bored and tell yourself you’re just gonna peep what’s out there..? I thought it was safe- When I’ve been looking in physical stores lately, I have found nothing that pleases my aestethic and I started to believe that nothing that’s on trend right now is my thing.. Well, of course looking online is a different story because the possibilities are pretty much endless.. So now (damn me) I fell down the rabbit hole and I have a wish-list.. That I try really hard to not obsess over. Maybe typing it will help..? Or maybe it will make it worse.. Anyway, here goes:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Imagesource: H&M.com

This coat from H&M is currently at full price (699 NKR) During a Norwegian winter I crave colors, and it does not get any better than a vibrant green. If I had to pick one color that describes «happy» I’d pick this shade. BUT I have enough coats, so I can’t really justify buying this one.. Unless it drops to a ridiculously low price.. One can hope, right?

Imagesource: Zalando.no

I’ve wanted a pair of metallic gold boots for years now, and the only thing more tacky than that are perhaps these in metallic pink.. (Also available in gold, but I think I love the pink ones more).. They are so ME on my boldest and I love it.. How cool would these babies be paired with the green coat above?? From the brand Even & Odd/ Zalando..

This dream of a seconhand faux fur is currently listed on Ebay.. It looks so glamorous and exclusive, and I kinda want to sell all my coats in exchange for this.. I’m just scared it’s mostly for show and not practical for the cold Norwegian winter.. Oh and yeah, I do NOT need it 😅

This vintage treasure is also up for grabs on Ebay.. I want it so bad! Cropped blazer..? Red sequins all over?? It’s one of those timeless pieces that you just know you’ll keep until it falls apart..

Okay, that’s it.. I’ll be strong! You need food and roof over your head, woman! 😅

Happy new year 🥳

Nyttårsaften er årets største pyntedag, eller..? Jeg trives IKKE i kjole, men julaften og nyttår er det liksom obligatorisk.. Vingla veldig når det kom til hvordan kvelden skulle feires, men det ble ganske perfekt: Først pizza med gjengen min hjemme hos mamma, og så videre til party.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hatt rimelig kontroll på angsten det siste halvåret, men når jeg kom inn døra til kompisen min bare utstyrt med 0,5 l cola zero som «styrkedrikk», og innså at rommet stort sett bestod av ukjente.. Uæh, da kjente jeg den stygge gamle angsten kicke inn for fullt. Men det gikk bra. Klarte å ikke miste hodet helt. Stolt av meg selv 😅

Klar over at det kan se ut som jeg sporter en liten babybump, men kan AVKREFTE det- og bekrefte at i året som gikk ble det ikke mye trening på meg.. Så vet dere det 😅

Kveldens makeup 🤡 Og favorittkåpa, føles som å gå rundt med dyna mi. Veska er Alexander Wang, bruktkupp fra Ebay.

Haha, disse skoene har jeg faktisk kjøpt brukt av ei av værdamene fra TV2, fra den tiden hun hadde blogg 😅 Så har hatt dem i mange år, kan du si.. Elsker dem fortsatt, skikkelig «stripper heels» med noen solide cm på hælen, men de er faktisk veldig komfortable. Elsker høye hæler, men de fleste er jo så vonde å gå i at man nesten griner etter 5 min!

Skal snart ha et møte og forsøke å legge en plan for det nye året.. Jeg vet at 2022 kommer til å by på utfordringer, faceplants og fuck-ups, men faen heller: Det skal også være plass til VEKST. Tok noen store steg i 2021, og opplevde mer fremgang enn jeg har hatt på lenge. For ikke å snakke om at jeg kom meg gjennom mye vondt og vanskelig.. Jeg har klart mer enn jeg har gitt meg selv cred for!

Snubla over denne på instagram og må nesten dele den her..

Spesielt det siste punktet der.. Jeg er så sulten på å finne mening med tilværelsen! For meg så er det veldig knyttet opp til hva kan jeg bruke meg selv til her i livet.. Og det har jeg ikke funnet ut av enda. Jeg vil jo bli en bedre venn, datter, søster, tante, og ikke minst bidra til samfunnet- men skal jeg komme noen vei må jeg nok også bli bedre til å ta vare på meg selv. Og tro på meg selv, og egne ressurser. Og det vanskeligste av alt: Tåle å være dårlig til ting jeg ikke mestrer fra før av! Stå i det å være nybegynner, rett og slett.

En kompis av meg sa for noen år siden noe av det beste jeg har hørt, noen gang: «I don’t stress. If I don’t make it today, I will eventually». Så målet mitt for dette året (og resten av livet for så vidt) er at jeg skal IKKE gi opp. Jeg skal videre, uansett hvor lang tid det tar. Og jeg skal heie like mye på meg selv som jeg gjør på alle andre.

Må 2022 bringe fremgang til oss alle ❤️

Gotta let you go, this leads to nowhere

It’s getting hot as in hell, and I’ve already been there

I’m not the one you really want, but honestly I don’t care

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

‘Cuz the feeling is mutual

I guess real love ain’t that usual

Keeps me from going to the bottom, suicidal

But I’d rather commit to that than going full on bridal

(Now ya know)

Do you feel anything at all..?

If so, don’t let it show

Let’s be cold and numb together

Freeze your heart, that’s how we play

Frost-bite from the kisses, it’s okay

There’s nothing to be felt anymore

The blood in my veins has run cold as ice

My sanity, can I hold on to it this time, roll the dice

I am searching so hard for a purpose

But at what price..?

Life is fucking hard, and to be honest sometimes I really do hate it

I want to stay in touch with reality, but at the same time I wanna escape it

There’s a demon lurking at the back of my skull, and I’m questioning my soul

I don’t think I wanna live ’till I’m old (the days are long,a and the nights are longer)

I am searching so hard for a purpose, but I can’t seem to aim at a goal

(They say what doesn’t kill you make you stronger, but I don’t know)

That somehow doesn’t soften the blow

It’s kinda horrible what life can throw

And believe me it hurts, when it hits you below

Gotta get my shit together, because this shit is outta control

But I’m too scared to leave my foxhole

I know you can’t see it, but there’s a war in my head

That’s why I sleep away the days, pretending I’m dead

I can’t feel anything that makes me feel content

I can’t keep a job to pay the rent

I ain’t happy with the situation,

Still can’t stop the depressed thoughts that keeps going on rotation

I just don’t know how to map out a route

Stop myself from all the questioning and self-doubt

or how to take the first steps

I’ve made so many moves I regret

Blood in my veins, as cold as ice

Live or die- roll the dice

The worst thing is being a living dead I guess

And lately it’s been feeling like every day I’m living less

I’m questioning if I got what it takes

Questioning my mind, is it time to hit the brakes

Before life hits me in the face

(It’s always too late)

Before I turn into someone I hate

(It’s ALWAYS too late)

You see me, but you don’t feel me

You touch me, but you can’t reach me

And all the lessons in the world, can’t teach me

How not to self-destruct

Kaboom, there goes my brain

All my efforts down the drain

I’d give anything

ANYTHING

To just stay sane

I know you hate me when I go there

It’s ok, I hate this version of me too

I know my illness is more than you can bear

I know you can’t forgive the crazy shit it makes me do

(I understand, I can’t forgive myself either)

And sometimes I ask myself if its better I just disappear

It’s so hard for me to make up my mind

I want to protect you, but I can’t seem to find

The way through these mines, I keep tripping

Shipping you into this bloody mess, both of us slipping..

Oh god, why can’t I just bleed out alone

And oh, please turn your heart into a stone

I don’t want to be the one that breaks you

Shut me out

Let me go

Cut me loose from that rope love once tied around your neck

Save yourself, I understand

Trust me now, I understand!

Pushing you away, I know

This madness is like fire, and if you get too close you’ll only burn out too

So I’m not asking you to linger here

Or put up with my shit

I know it’s too hard to do

You loved me once, and it was mutual

And if you’d ask I’d tell you

«Yes, I still do»

But saying that now will only sound rude

So I’m not gonna reach for your hand

I have to burn in solitude

It’s okay

Freeze your heart

Turn it into a stone

Promise me, that when the madness ignites me and I go down in flames

Your blood must turn cold in your veins

And you let me burn alone

You let me burn alone!

Først av alt: Whoop whoop, julen 2021 ble FRISK, jeg har fått ha hjernen min i fred fra den pokkers manien, og jeg er så glad og takknemlig for det! Julaften ble både feiret på tradisjonelt vis, med familie og pinnekjøtt- og avsluttet på viking-vis med shots og vill sex. Haha.. Vet ikke om det blir en ny tradisjon, men det var gøy 😇

Hadde egentlig en plan om å kjøre full dress-up hver dag i julen, men DET slo jeg fra meg etter å ha gått rundt i kjole på julaften.. Jeg har gått rundt i samme «uniform» flere dager i strekk, superundertøy under jeans og hettegenser, null sminke.. For å være ærlig, det gjenspeiler kanskje litt hvordan jeg har følt meg også- litt demotivert, slapp og lat, lite overskudd, konstant sliten av en døgnrytme som bare sklir mer og mer ut.. Følelsen av at jeg sitter fast og ikke aner hvor veien skal gå videre. Jeg skulle jo egentlig ikke tenke på det i jula, men jeg er ekspert på å gå å drøvtygge på negative tanker, setter meg fast i dem og kommer ikke videre- Men samtidig: Nå er det nye året rett rundt hjørnet, og jeg trenger virkelig å spikre en plan! Jeg vil ikke kaste bort 2022.. Jeg vil vokse, utvikle meg, våge, bli smartere, tøffere!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uansett, her er meg ALL IN på pyntefronten:

Og her er meg ALL OUT, hah 😅

Jeg kom over en bra caption på instagram; «Getting dressed as a form of selfcare» og syntes den var veldig bra.. Altså, det er helt greit å ha et avslappa forhold til klær og eget utseende, men samtidig så kan det gjøre noe med mentaliteten å legge litt innsats i å kle seg fint (fint betyr jo ikke automatisk noe man ikke føler seg komfortabel i), og for min del så gjør det meg litt mer motivert til å gå ut å finne på ting, å være sosial.. Hvis jeg går rundt som en slask så frister det så mye mer med sofa og Netflix, eller verst av alt: Bare gå å legge meg igjen.

Så et motto jeg skal ha med meg inn i 2022 er dette:

Må bare finne noe å «show up for».. Jeg trenger helt desperat å bruke meg selv til noe konstruktivt! Å være mer produktiv! Det har vært så mange år nå som jeg føler jeg bare har eksistert meg igjennom, jeg vil ha mer ut av dette ene korte livet enn det..

Nyttårsaften i morgen, og jeg vet enda ikke helt hva jeg skal gå for: Bajas og alko med venner, eller classy og voksen feiring med de nærmeste..? Kanskje en combo, sånn som julaften. Er så rart å ha blitt skikkelig voksen av alder, men ellers så er jeg jo seriøst underutviklet på alle plan 🙄 Føler litt på at nå «burde» ting gjøres på en spesiell måte, men jeg er jo ikke helt der enda! Og vet ikke helt om jeg vil være en satt, kjedelig voksen-voksen dame heller 😅 Føler jeg har en liten identitetskrise, haha. Det bunner vel mest i at jeg i en alder av 34 ikke aner hva jeg vil eller hva jeg har av ressurser som kan brukes til noe fornuftig..

Men kanskje det ikke er så farlig.. Jeg kan leve med det så lenge jeg fortsetter å prøve ut ting, utforske, være litt leken og ha det gøy, men samtidig være ansvarlig, ta vare på meg selv, kunne bety noe for noen.. Sånn vil jeg gå igjennom det nye året i hvertfall!

Godt nyttår fra meg i hverfall, måtte 2022 bringe deg god helse og personlig vekst- det er det jeg ønsker meg ❤️ Men må nok regne med noen faceplants og knock-outs i den prosessen, sånn er livet og man lærer av det også! La oss reise oss hver gang da, dere 👊🏼

Nå er julaften rett rundt hjørnet, er det greit at jeg senker skuldrene nå og kan si «YES! I år blir det familiejul- og ikke manisk villmann holdt på tvangsparagraf på psyk»..? Nå jinxer jeg det kanskje, men.. Åh, så nær!

Ellers er jeg litt stuck i eget hode for tiden. Litt splittet mellom ambisjoner og selvsabotasje. En del av meg vil ta tak, vil videre- og en annen del vil bare flykte langt bort fra meg selv og det oppnås ved å sove så hardt og så mye som det er fysisk mulig. Og det blir jo bare frustrerende..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg må ta tak i måten jeg snakker til meg selv på. Jeg må gjøre noe med hvordan jeg ser på livet, ser på meg selv.. Jeg kommer ingen vei hvis jeg hele tiden konkluderer med at jeg er helt håpløs, at alt er kjørt, og at jeg er maktesløs overfor problemene jeg møter. At jeg ikke kan endre meg. Selvfølgelig kan jeg det! Men min greie er at jeg ser veldig svart/hvitt på ting, og at jeg skal greie ALT med en gang- alt annet er fiasko. Og da er jeg mislykka. Jeg må begynne å se verdien i å mestre små endringer. Bygge stein på stein, til jeg har et grunnlag jeg står støtt på. Kanskje må jeg også akseptere at noen ganger raser selv det mest stabile byggverket, og da er det ikke annet å gjøre enn å begynne fra scratch.

Jeg sa det til behandleren min, at målet mitt egentlig er at jeg aldri vil gi meg. Uansett hvor lang tid ting tar, uansett om jeg aldri kommer i mål.. Jeg vil dø og kunne vite at jeg prøvde, hele livet. Jeg hater meg selv mest i de periodene der jeg omtrent bare legger meg ned og later som jeg allerede ER død. Jeg vil ikke gjøre det mer. Jeg vil LEVE. Utvikle meg. Tørre mer. Elske hardere. Sørge dypt, gråte over det som er trist (for livet er både mørke og lys, himmel og helvete right..?) men også smile og le og føle på det som er godt mens det er der. Livet vil alltid svinge, det vil alltid være opp og ned, bratte bakker man sleper seg opp, og toppene man bare seiler ut fra som om man har vinger. Jeg vil jo ha alt, hele spekteret, hele pakka.. Jeg blir aldri så skremt av meg selv som de gangene depresjonen gjør meg helt nummen og følelsesløs. Jeg vil gjøre så godt jeg kan for å ikke nå helt ned dit. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg må prøve.

Jeg skriver mye for tiden, og det går mye i det som er vondt og vanskelig. Det er ikke så mye poesi som det er terapi, det hjelper å få satt ord på det som gnager i hodet, hjertet og magen- men! Jeg har skaffet meg denne nusselige boka som KUN skal være til det konstruktive og positive, og jeg har satt meg som mål og skrive i den hver kveld. Hva jeg har fått til i dag, hva jeg har gjort som har vært bra for meg, hva jeg liker ved meg selv, komplimenter fra andre, og hva jeg er takknemlig for. Fant den på Nille, en bonus at den minner meg om mitt aller første kjæledyr (og soulmate 😻), min nydelige helt hvite Snøhvit.. Åh, skulle gitt mye for å fortsatt ha henne i livet mitt.. En ting å være takknemlig for da, alle årene med henne. Og ikke minst datteren hennes, som ble hele 17 år. Åh, kattene mine 😭 Vi snakker mors-kjærlighet, dere!

Kan forøvrig også meddele at nå har jeg begynt å få de første permanente linjene i panna, haha. 24 desember fyller jeg 34 år, det måtte jo komme en gang 😅 Ganske sikker på at jeg har funnet de første grå hårene også, MEN jeg ble spurt om å vise leg i kassa på Kiwi her om dagen så.. Ingen trenger å gi meg noe i bursdagsgave, kassadama på Kiwi fix 😂

Ønsker en riktig god jul da ❤️

Det har vært stille fra meg på en stund. De som har lest her inne før vet det jo, men jeg er biplar type 1: Den heftigste greia, og det har innebåret at jeg i mine maniske moments driter meg komplett og fullstendig ut- spesielt på sosiale medier. Jeg har stått i det i 7 år, men etter den siste fiaskoen min med gale tanker, tvangsparagraf og en hel del hendelser jeg skulle vært foruten, så klarte jeg ikke mer sosiale medier på en lang stund. Jeg fikk en skikkelig selvtillitskrise og slettet mesteparten av innleggene mine her inne. Det er ikke kult når hjernen din går berserk og du legger mye ut som er så flaut at det nesten ikke er til å leve med, og det er spesielt lite kult når folk som har et horn i siden til deg får det med seg. Plutselig fikk jeg et sterkt behov for å være mindre synlig, mer privat, litt mer skjermet.

Men jeg har savnet å skrive, da. Selv om ordene ikke er helt samarbeidsvillige lenger og jeg har hatt et seriøst tilfelle av skrivesperre. I tillegg har jeg skikkelig eksistensiell.. ikke nødvendigvis angst, mer som et eksistensielt press, om det gir mening. I slutten av desember fyller jeg 34, og det føles så jævla ufortjent. Skal jeg bli 34, jeg som ikke har noen voksenpoeng på plass utenom at jeg betaler regninger og bor alene. Det er så rart hvordan det å bli eldre kan fucke litt med hodet ditt, men det gjør i hvertfall det med meg. Jeg vet at jeg har vært voksen i mange år nå, men nå er jeg faktisk sånn skikkelig voksen- på papiret i det minste. Og inni meg er jeg fortsatt en usikker fjortis som ikke har noe særlig livserfaring å skilte til, ikke billappen, ikke noe utdanning, ikke partner, kids, har ikke en gang et kjæledyr.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg føler at jeg krymper inn og har mindre personlighet enn før, føler ting mindre intenst enn før, og  at jeg helt desperat trenger en mening for å være her i livet. Trenger sårt noe som gir meg energi, motivasjon, drive. En retning, et mål, et spark i ræva mot riktig retning hadde vært supert. Jeg finner det ikke, skjønner du. Hva som gjør det vonde, det triste, det stygge verdt å holde ut for.

Men det har vært en relativt fin høst, jeg har tatt balletak på angsten og klarer nå å ta kollektiv transport UTEN nevneverdig angst i det hele tatt. PROGRESS! Har også tatt et kurs ved Jærem recovery college i Sandnes (anbefales) så i høst har jeg rett og slett vært student. OG jeg har fått et nytt sosialnettverk, etter alle årene med enten galskap eller dyp depresjon så er det mange som har sagt HASTA LA VISTA, crazy bitch. og det må jeg jo nesten bare vise forståelse for, selv om det er trist og vondt.

Desember er min absolutt mest kritiske måned når det kommer til å få et nytt manisk utbrudd, but so far, so good. Håper så inderlig at jeg får feire jul sammen med familien, to år siden sist.. Men det som skjer, skjer. åper bare det kommer noen varselstegn, så jeg skjønner hva som er i ferde og at jeg får til en kontrollert innleggelse der jeg klarer å være ansvarlig syk. Greia med bipolaren min er i hvertfall at i den spede starten har jeg sykdomsinnsikt, men så eskalerer ting ekstremt fort og vips, så er den innsikten blåst avgårde og blir ikke å se igjen før jeg er ute av det.

Så ja, jeg og mine nærmeste lever nok litt på nåler nå. Men nå kjenner jeg stort sett gjengen inne på psyk, og helt ærlig- om jeg må feire jul der inne skal det gå greit. Det er noen seriøst gode sjeler, så jeg er i gode hender. Men åh, familiejul altså, ingenting slår det.. Wish me luck!

He looks like an angel

But he was made in hell

And like feathers, his fingers run down my skin

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Then why do you make me bleed babe

I’ll confess, he is my sin

But when the devil is knocking..

I let him in

I don’t get much sleep when he stays the night

And when he’s not around

I am walking on the walls

Buildt my heart like a battleship

Solid, unbreakable..

But he just came and torpedoed it

But I would die for him, and he knows it..

And he will be

The death of me, I know.

But he’s so worth it