No life-living

Jeg har hatt tidenes mest meningsløse dag. Har jo gjort noe, men stort sett bare sløva og sovet i senga. Herregud, så kjedelig. Hva kan jeg finne på så det skjer litt mer? Trene på betonggulvet her på rommet? Gå tur frem og tilbake i gangene hundre ganger? Jeg har vært i dette gamet lenge nå, men vet fortsatt ikke hvordan man griper an «etterpå-fasen», når man har null energi og zero selvtillit igjen, og helst føler for å kravle ned i ett hull i bakken..

 

For ja, jeg er litt der. At jeg helst bare skulle blitt oppløst til ingenting.

 

Men så var det det der at man bare har ett liv og greier. Og jeg har ikke mer tid å kaste bort, føler jeg nå. Jeg vil bare at de skal skrive meg ut og få meg hjem, så jeg kan gå videre med dette ene livet mitt. Men det kommer til å ta tid, baaaah. Og i mens råtner jeg.

 

Fjeset mitt ser så slitent ut. Jeg ser trøtt ut hele dagen. Jeg ER trøtt hele dagen.

 

Get me out of here! Æææh🫣

Til deg, pappa

Hei, det er den gærne ungen din, på vei tilbake til virkeligheten etter nok en tur til de gales verden. «De gale har det godt» sa du alltid, men jeg vet nå ikke om jeg er så enig i det. Denne gale har det ikke mye godt på tvangsparagraf i hvert fall, med beltelegginger og jeg vet ikke hva, jeg hater det pappa og det gjør meg redd. At de kan gjøre hva faen de vil med meg, at jeg ikke har rettigheter lenger, at de kan ta fra meg alt de vil.

 

Det minner meg om FØR, pappa, om ting jeg aldri kunne fortalt deg om du fortsatt var i live. Forferdelige ting. Ting som har gitt meg arr i sjelen, arr i psyken.

 

Jeg skrev at de satt fast i garnet mitt, pappa, men det er bare ønsketenkning og overtro. De er glatte fisker, de svømmer sikkert rundt og lever sine beste liv. Jeg vil ha hevn, pappa, jeg vil ha RETTFERDIGHET, men jeg vet ikke hvordan jeg får det.

 

Kanskje ved å leve MITT beste liv. Jeg tror de håpet at jeg skulle bli narkoman eller ta selvmord, at jeg skulle utslette meg selv eller bli en ond jævel som dem og påføre mine skader til andre. Men den skjebnen velger jeg ikke, pappa. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal leve mitt beste liv. Utenom å trene og være sunn og sosial og sånt, men hva skal jeg GJØRE pappa? Hva skal jeg BLI..?

 

Skulle ønske du levde så du kunne svare meg på akkurat det. Skulle ønske du levde så jeg fortsatt hadde deg her. Kanskje er det bra for deg at du slipper å se hva livet gjør med meg, pappa. Bare vit at jeg takler det.

 

Jeg gjør det. Jeg takler alt livet slenger min vei. Det lover jeg deg ❤️

 

 

Crazy Suja & Zombie Suja

Jeg prøver å se tilbake og kartlegge hvor jeg har vært, mentalt sett. Sånn sett er det greit å ha en blogg der du kan lese tilbake på dine egne tanker. Det er vanskelig å ikke si seg enig i psykiateren min som mener jeg har vært «litt høy».. Det er veldig grandiose og pompøse innlegg her i gården 😅 Det hadde vel vært dritflaut, hadde det ikke vært for at jeg har vært gjennom det X antall ganger før.

 

Det verste er vel at mesteparten kan jeg fortsatt stå for, for jeg skjønner jo hvordan jeg har tenkt.. Kanskje det går litt mer tid, og så får jeg tidenes skamangst over det, dét har skjedd før! Kanskje jeg bare er medisinert til en falsk nonchalant holdning.. Huff. Tiden vil vise.

 

Jeg mener fortsatt at jeg er traumatisert, da. Og det har ikke denne innleggelsen hjulpet så mye på, for å si det mildt. Men nå må jeg nesten snakke om noe hyggelig her..

 

I dag traff jeg begge tantegullene igjen! Selv om jeg fortsatt er Zombie-Suja.. Snart må vi vel begynne å trappe ned på de satans medsa.. Jeg vil bli meg selv igjen, 100%. Åh, jeg vil ha tilbake energien og liiiivet mitt!

Jeg tenkte jo lenge at legene her inne stjal tiden fra meg, men det hjelper faktisk å tenke at det har vært sykdom med i bildet også. At det ikke bare var et ran liksom, dette oppholdet mitt. Det var faktisk nødvendig.

 

Og ja, jeg har gjort mye dumt. Men ikke så ille som før, tro det eller ei. Det går fremover, dette livet. Det gjør faktisk det.

 

God natt!

Life on Mars

I dag fikk jeg endelig truffet eldste tantebarnet mitt, og jeg merker jo at jeg har blitt slipt bort av alle medisinene. Merker at jeg er stillere og fjernere enn før. Og jeg vil ikke være sånn her, men her og nå er det umulig å være mer enn en zombie-versjon av meg selv.

 

Jeg håper ikke du vil huske zombie-Suja, Aillon! For dette her er ikke MEG.

 

Som jeg savner det gamle livet. Som jeg har savnet dere, Aillon og Isak, som jeg har savnet stemmene og latteren deres. Gleder meg til å høre Isak sin igjen.. Måtte det ikke bli lenge til.

 

Savner å sove i min egen seng. Savner å lage min egen mat, spise når jeg vil, gå tur når jeg vil, være helt alene når jeg vil. Savner å ha hele klesskapet mitt, savner hjemmet mitt.. Savner familien, noen av dem har jeg ikke sett på mange måneder.. Bestå, savne hu bestemor.

 

Det føles litt som å være strandet på en annen planet, livet her inne på psyk. Her er det egne regler og en egen rytme, men mest føler jeg meg.. Kvelt.

 

Og straffet. Kanskje dette er gud som tar hevn for at jeg utfordret ham så voldsomt.. Kanskje det bare er my good old shit luck. Tipper det siste, jeg.

 

Ja ja, god natt.

Life behind bars

Livet føles håpløst og meningsløst i skrivende stund. Her sitter jeg igjen, innelåst på fuckings psyk og hele sommeren og livet generelt har blitt spylt ned i dass. Føles det som, akkurat nå. Men det er bare akkurat nå..

 

Må man gå seg vill i blant for å vinne seg selv tilbake? Den kampen er verdt å ta for meg i hvert fall. Jeg skal ut herfra, og livet skal bli bedre. JEG skal bli bedre..

 

Jeg ville inn hit frivillig, men tvangsparagraf blei det og nå har månedene gått i fra meg. Det ble ikke så mye av det rolige oppholdet jeg ønska meg, men ting er rolig nå i det minste. Selv om jeg fortsatt er sint innimellom, og føler meg jævlig misforstått.. Men menneskene som jobber her er fine, veldig fine. Dette er jo gjengen min, my second family. Akkurat dette er verdt det, alle gangene som ble helt feil-folka her er innmari rett for jobbene sine. Så takk, E1- crewet. Og beklager de gangene ting gikk skeis.

 

Nå håper jeg å holde meg på stabil kurs ut herfra og tilbake til livet jeg motvillig forlot. Noen blir med videre, andre har meldt seg ut. Sånn er det hver gang. Sånn er det bare.

 

Jeg gleder meg hvert fall, til å gå tilbake til start og begynne å bygge et meningsfullt liv igjen. Klart det før! Klarer det sikkert igjen.

 

God kveld!

Sad summer

Life is pushing me to the edge

I regret the promise I’ve pledged

Said I’d give it a little more time

But here I am, faced with another mountain I can’t climb

 

Life is a blessing, they say

But this life never seems to go my way

Here I am, faced with another dragon

I can’t seem to slay

 

Argh, I’m sick and tired

of the way my fucked-up brain is wired

Said I’d give it another try

But I can’t seem to win

Here I am, faced with another bottomless ocean

And I’m too tired to swim

 

Life is a blessing, they say

but this life never seems to go my way

Here’s another demon

I can’t seem to slay

 

A little peace of mind

is very, very hard to find

This summer went down the drain

and I am not dancing in the rain

I’m so sick and tired

of this old brain..

 

But it’s not over. Life doesn’t end here..

 

 

Thunderstorm

I have waited a long time for this moment

To let go of all expectations

and reveal my true form

 

You wanted an angel..

but I have forgotten my wings somewhere

You wanted me to be a miracle.. A wonderchild..

But miracles and wonders don’t happen here!

This is not heaven.. This is REAL life!

 

From the day I was born

You think I was wild back then?!

Prepare for my thunderstorm

Prepare for my thunderstorm!

 

And I can’t be controlled

I won’t be controlled!

I shake loose from the shackles and cuffs

I’ve had enough!

Time to retaliate

I’ve been lovin’ long enough

Now it’s time to HATE

 

From the day I was born..

You think I was wild back then?!

Well now I’m fully grown

Time to claim the throne

Prepare for my thunderstorm!

Prepare for my thunderstorm!!

 

 

 

Battlefield life

I’m calling on you

Calling your name

Is this my end?

Death, I welcome you again!

 

1,2,3

I am breaking free

Beyond the crystal sky

I spot my very destiny

 

Sharpen the knife

Meet me on the arena

Battlefield life!

It’s battlefield LIFE!

 

1,2,3

Won’t bend the knee

Under the crystal sky

I am exactly who I am supposed to be

 

So sharpen the knife!

Meet me on the arena

See you on battlefield LIFE

It’s battlefield life, alright!

 

 

 

hook-ups and fuck-ups

Time goes by

I lost you

it’s okay, I kept myself

 

It’s not heart ache, Cuz the heart weren’t in it

We just fooled around a couple times

Not gonna say I’m happy you’re out

But I’m not devastated either

Guess we were each others in-betweeners

Guess I’m not ment for anything more than that

 

If I had a crystal ball

I’m sure it would tell me I’ll die alone

That doesn’t scare me even if people think it should

There are worse fates

than living and dying alone, if you ask me

 

Time goes by

I lost you

It’s okay, I kept myself

 

 

 

The life behind her eyes

Look into my eyes

do I look mad to you babe?

Don’t answer that..

I know what you’re thinking, babe

 

The life behind her eyes

Often dreamed of suicide

But those days are over, hopefully

You drove her mad, you know

I’m  just letting you know, respectfully

 

Look into my eyes

Can you see the sadness slowly fades..?

I think it’s showing on my face

I think I’m finally okay

God, I hope so

 

The life behind her eyes

Often attempted suicide

Each failure just made her feel worse

But those days are over, hopefully

You drove her to the brink you know

Not always so mercifully

 

I’ll cry my tears into the sea from here on

I’ve learned a thing or two about being strong

I’m not crazy babe

And this time I ain’t wrong

I ain’t wrong

This is a hopeful song..

This is a hopeful song..