7 years in vain

It’s not all your fault

I played my part too

You didn’t ask for this, I know

I’m just being honest, I wish we’d never met

Damn these stupid things that I do

 

I get it now, I see your side

Suicide, it was suicide

Dial your number and ask you to decide

Force you to tell me what to do with my life

I was waiting for that damn knight who stuck the knife

In my back, heart attack, got me so far off track

Now I see clearly

I yearned for you

Oh, I yearned for you..

But that never ment that I earned you

And I guess I could carry the weight of the world

And still I would not deserve you

 

7 years, gave it 7 years

Guess you helped me numb the pain

I figured if I was worth your tears

That ment you felt the same

Now I know though, those reptile eyes

They only cry for the game

 

Temptation

turned into frustration

All this time, I was waiting

for some revelation

You will never speak truthfully, will you

And you don’t care about my pain

And I’m sure you’re somewhere out there, laughing..

Of these 7 years I spent in vain

 

It’s not all your fault

I played my part too

You didn’t force your way into my head

I kept you alive in there, all by myself

Damb these stupid things that I do

I yearned for you

Oh how I’ve yearned for you!

 

But that doesn’t mean that I’ve earned you

It doesn’t mean I deserve you

 

All velvet everything

Hjemme igjen, etter noen fantastiske dager på hyttetur med Lykkepilla over alle lykkepiller ❤️
Gud, sjelen min hadde godt av dette. Bade masse, være weirdos sammen og finne på alle mulige sprell.. Bekky, jeg kan slippe meg løs med deg som jeg ikke kan med NOEN andre- og du lyser opp livet mer enn sola.. Never leave my side. I need my sidekick!!

 

Godt å være hjemme også da. Hjem til dildoen min, haha.

 

Dagens makeup & outfit:

 

 

 

Jeg er sikkert den eneste under sånn 80 år som har sansen for plagg i fløyel.. Singleten fant jeg vintage, og buksa er en gammel favoritt til sånn 75 kr på salg hos H&M, som jeg driver og lapper på hver gang det tynne stoffet rakner. Jeg ELSKER denne buksa 😅

 

Sko fra Sam Edelman.. «Queen bee» du liksom. Det var aldri meg, gitt 🙄 More like biggest loser 🤓 MEEENNEH!

 

Avslutter med denne bilde-serien fra min og B’s tur til Paradise.. Jeg har ledd sånn av at jeg holder meg for nesa, snakk om å blåse bort stilpoeng haha 😂 Jaja, bedre å turne, enn å tørne!

 

Back at some point, busy living 🤗

Hjernen min tidligere somre: Deprimert. Suicidal. Selvhat. Selvkritisk. Kroppen min er.. (lang liste med feil, men det gidder vi ikke snakke mer om)

Hjernen min denne sommeren: Vi leker og har det gøy i de kroppene vi har.

Takk til dere som blir med meg og leker ❤️ En spesielll takk til Bekky som jeg har savnet noe voldsomt 🥰

God sommer 🌹 Og husk at man blir aldri for gammel for å leke da 😉

 

 

Overkjørt og overstyrt

Faen. Alle planer jeg hadde for denne dagen gikk i dass, for jeg klarer fader ikke å STÅ OPP!

 

Det er mye som går bra nå, bedre enn på lenge- men jeg må vel bare innse at jeg fortsatt har noen symptomer som tyder på depresjon. Vanskelig å holde en normal døgnrytme, vanskelig å komme seg opp av senga og i gang med noe, men det aller vanskeligste er å snu tankesettet jeg våkner opp med hver dag.

 

Når jeg åpner øynene om morgenen så er den første tanken alltid en tung og mørk en. Orker ikke, vil ikke, er ikke noe poeng, flykte tilbake til søvnen igjen. Uansett hvor mye søvn jeg får, så er jeg sliten og umotivert når jeg står opp, og jeg har en sånn ekkel, vond følelse i mageregionen av at NOE er feil- jeg vet bare ikke helt hva. Og jeg har ikke lyst til noe som helst, selv om jeg ville det kvelden før. Det er det verste, tror jeg. At jeg liksom blir så upålitelig. Kan ikke stole på meg selv. Kan ikke legge planer, verken overfor meg selv eller med andre. Å skuffe seg selv er ille, å svikte andre- det er verst. Man begynner å tvile på seg selv som menneske, jeg er ikke en du kan stole på eller regne med. Andre begynner å tvile på deg, og stiller de samme spørsmålene. Jeg skjønner det jo. Og det er vanskelig å forklare hva som er greia. Det er vanskelig å forstå seg selv, og de rundt skjønner heller ikke. Bare ta deg sammen, skjerp deg! Og jeg vil jo, vil virkelig, men klarer det ikke. De tankene jeg våkner med blir jeg ikke kvitt, klarer ikke å bytte dem ut, og etterhvert har jeg nesten fått angst for å legge meg, angst for søvnen.

Jeg skal gi meg selv litt mer tid til å ta tak i det selv, men hvis jeg ikke klarer det må jeg nesten prøve å få profesjonell hjelp. For sånn som det er nå, så risikerer jeg å sove bort denne sommeren- denne sommeren også! Og det vil jeg jo ikke. Jeg skjønner jo såpass at jeg ikke er så frisk som jeg har trodd, og det er litt kjipt. Men, det kunne vært verre. Det har vært verre.

 

Skal jeg fokusere på noe positivt, så gjør jeg i hvert fall NOE de fleste dagene/kveldene. Jeg klarer å snu tankene til slutt, klarer å gjennomføre ting selv om det tar tid å komme i gang, går ut døra, får med meg noe dagslys, er sosial.. Så jeg er ikke på bunn, og veien oppover er ikke uendelig. Jeg kan snu dette!

Det hjelper ikke å piske seg selv til blods i hvert fall. Depresjon er en SEIG jævel, og klørne borer seg langt inn i hjernebarken. Uansett hva andre måtte tenke og tro, så er den ikke en enkel fiende å bekjempe. Når den har trengt seg inn i hodet ditt og tatt kontroll over tankene dine, blitt diktator inni der og overkjører deg fullstendig.. Baaaaaaah!!!

Føler meg dum, føler jeg velger dette selv- men sånn er det jo ikke. Det er sykdom. En usynlig sykdom, men sykdom like fullt.

 

Ikke lett å forstå det selv en gang 🥹

 

Sommer er høydepunktet for mange, den beste og lykkeligste tida av året- men sånn er det ikke for alle og om du som leser dette er i samme båt så sender jeg deg en stor styrkeklem ❤️ We can do this.. Hang in there 🤗 du er ikke alene, «Vi er mange som har det sånn» som Jokke synger i Her kommer vinteren.. Måtte alle få en fin sommer, både de det kommer naturlig for og de som må kjempe for det.. 🌹

Dagens outfit

Shiiiit, så bleik jeg er. But I was made for the moon, som jeg skrev i en låt- og de siste åra har jeg fått en irriterende pigmentbart så fort jeg er 5 minutter i sola, så nå har jeg enda en (veldig overfladisk, men still..) grunn til å leve som en vampyr.. Eller, det er vel troll som ikke tåler sollys- og det forklarer jo endel..😅 I think I just found my missing link.. Alle andre har nok skjønt det for lenge siden 😂/😭

 

 

Dagens outfit.. Prøver å forplikte meg til shorts hver sjanse jeg får, siden sommerværet hittil bare kommer i små drypp.. Synes egentlig det er helt greit, jeg. Setter mer pris på det da.

 

 

Skal på kino med en gjeng i kveld, trodde vi skulle se Jurassic World (yay, dinosaurer) men det er visst Top Gun (æsj, Tom Cruise..) Ser for meg at jeg kommer til å vri meg utålmodig hele filmen 😅

 

Prøver å tvinge meg i gang på treningsfronten selv om motivasjonen er på null. Kom meg på joggetur i forgårs, er vel omtrent det verste jeg kan gjøre- så har jeg klart det, så skal jeg klare noen styrkeøkter også. Vet ikke hvordan jeg har gått fra å elske hard fysisk trening til å avsky det, men jeg håper jeg kan finne tilbake til treningsgleden igjen. Tror kanskje jeg forventer for mye av meg selv, for fort. Det er liksom alt eller ingenting, og da ender det jo ofte opp med ingenting.. I tillegg har jo kropp, mat og fysisk aktivitet vært vanskelig for meg i mange år, og jeg er litt redd for at det skal fucke seg til i hodet mitt igjen om jeg går for mye inn i treninga igjen..

 

Føler det tryggeste er å gjøre aktiviteter sammen med noen, for da tenker jeg ikke så mye over hva jeg driver med og det blir en koselig sosial greie like mye som en treningsøkt. Fotball, basket, yoga, svømme sammen med noen- skal prøve å gjøre mer av det. I tillegg har jeg alltid hatt lyst til å lære en kampsport- håper jeg kan komme i gang med det til høsten. Har lovt meg selv at det skal være belønning når jeg klarer å gi opp nikotinavhengigheten min.. Men fy faen, å gi opp de greiene der er SÅ hardt og akkurat nå fatter jeg ikke hvordan jeg skal greie det.. 🙄 Må ha vilje av stål da, og det har jeg ikke. Om noen har gode tips her, så del gjerne. I need help 🫣

 

Ønsker alle en god dag 🌹

En slags plan

Dagens outfit: Regntøy ☔️

 

Jeg er den siste personen som kan føle seg berettiget til å klage på manglende sol og varme, har ikke tall på hvor mange fine somre jeg har tilbrakt gjemt innendørs med skyhøy angst, deprimert sinn og suicidale tanker. Jeg har vel egentlig ikke noe behov for å klage heller, jeg bryr meg ikke så mye om været når det kommer til stykket 😅

 

Har observert at de fleste rundt meg har rukket å bli knallbrune allerede i hvert fall, så noe har jeg gjort feil- jeg er kanskje ikke i bunnen av depresjonshølet for den første sommeren på lange tider, men jeg har tydeligvis ikke vært mye ute heller..

 

Er ikke i bunnen, men likevel kjenner jeg at det skorter litt på viljen og livslysten. Jeg er mye trøtt og slapp, umotivert og det er vanskelig å komme i gang med noe som helst. Når jeg faktisk tar grep og gjør ting kan jeg tenke «Herregud, så slitsomt.. Jeg vil bare hjem og legge meg igjen». Det er vanskelig å finne noe som gir, og ikke bare suger meg tom for energi. Jeg klarer ikke å pin-pointe hvor problemet ligger heller, om det er min egen holdning eller om det er det jeg gjør som er feil, og jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt vet hva jeg har behov for- og om jeg  visste, hvordan får jeg tak i det?

 

Vi må alle finne mening med livet, og jeg har alltid visst at for min del nytter det ikke å bare blindt kopiere andres svar- jeg må finne min egen. Religion, rus, eller familieliv er ikke svaret for meg. Men jeg kan bli forbanna på meg selv for at jeg ikke kommer noe nærmere et svar jo mer jeg samler opp av det jeg ikke vil ha. Og det skremmer meg at jeg kanskje har mer av det som begrenser meg, enn jeg har av ressurser. I det siste har det føltes sånn.. Og nå synes jeg det er vanskelig å si høyt at «Det vil jeg!», for det knekker meg når folk svarer «Nei, det kan du ikke pga. diagnosen din». Jeg begynner jo å lure på om det er rom for så mye mer i livet mitt enn denne lidelsen, og er det sånn- Så er det jo null poeng i at jeg er her i livet..?

 

Faen, ikke dra deg selv ned dritthue!! Jeg må fokusere på det som funker, det som er positivt, de jeg klarer å være der for- og bygge på det.

 

Denne sommeren har jeg mulighet til å virkelig nyte. Det er litt av et privilegium når jeg ser tilbake. Den eneste jeg vil sammenligne meg selv med, er meg. Og for meg er en sommer der man ikke er mentalt parkert i helvete i eget hode, ikke en selvfølge.

 

Jeg må kanskje legge vekk litt jaget etter noe mer, noe større akkurat denne tiden. La meg selv få lov til å øve på å bare være en livsnyter, være tilstede i øyeblikket, legge merke til når noe eller noen gir meg genuin glede, kanskje det kan bli en veiviser videre..?

 

Jeg har hatet livet, jeg har hatet meg selv- og det er nyttig erfaring å ha for all del, og det har lært meg mye. Men før jeg dør, vil jeg gjerne lære å elske livet også. Kanskje til og med lære å bli glad i meg selv. Jeg vil i hvert fall lære meg å ha det bra og være fornøyd, uten å alltid måtte si til meg selv at «Dette fortjener du ikke å føle, for du er enda ikke blitt bra nok».

 

En sommer der det å være tilfreds og fornøyd og tilstede er godt nok, høres jo egentlig veldig bra ut. Tror jeg skal gå for det.

 

Ha en fin helg 🌹

Eye for an eye

8 years, down this broken road

8 years, since I met this so called prince

(Everyone always talk about how you’re so handsome, argh)

But when the sun reveals your true self..

Now all I see, is a slimy toad

(They should talk about how you held me for ransom)

 

Ah, wish I could believe in karma

But all I believe in is revenge

Have you ever been strapped down and tortured..?

Oh, I got a lot to avenge..

 

I curse the day our paths crossed

Wish I could nail you to the cross

So you could feel the pain and confusion

Lose your mind so you could understand my loss

I hate you the most, ‘cause of all the people that hurt me

You knew exactly what you did

I read what you wrote in the aftermath

We both know the ugly truth that you hid

 

Oh, how I curse this demon,

that snuck inside my broken mind

It all fell apart from that moment

Now I’m stuck inside this broken mind

He has all the pieces of my shattered memories

He guards them with no remorse

They are still impossible for me to find

 

Oh, how he taunts me

and he still haunts me

He has the words to set me free

But he will never speak up

and he won’t leave me be

 

Freedom is somewhere I don’t have passport to

The gates remain closed

And heaven is a lie, there is no eternal life

I found out, when I overdosed

I no longer have ambitions

I failed at everything

Even at my suicide missions

 

I wish I’d never met you

Now it’s a little too late

I could not save my sanity

Now you’ve sealed my fate

 

Oh, I curse this demon

I didn’t know, didn’t remember

How it felt to have someone rape your bloody mind

He knows the parts of the story I can’t remember

The parts I can not find

So keep them, I don’t want to know anymore

If I have to face you again, I’ll poke my eyes out

If I have to see your damn face again

I’d rather go blind

 

Ah, wish I could believe in karma

But all I believe in is revenge

Have you ever been strapped down and tortured..?

Oh, I got a lot to avenge..

 

Ah, how he taunts me

and he still haunts me

He has the words to set me free

But he will never speak up

and he won’t leave me be

 

If I could, I’d nail you to the cross

And break your mind, so you’d understand my loss

If I get the chance, I’ll have my revenge

We both know it, don’t we

I got a lot to avenge

 

 

What I’ve been up to lately

Lenge siden sist ‘hverdagslige’ innlegg (krever litt av en person som ikke har så mye hverdag, heh 🙄).. Tror bare jeg tar en liten oppramsing av minneverdige aktiviteter jeg har gjort siden sist.

 

I slutten av mai måned hoppet jeg i havet, for første gang i år. Litt juks kanskje, siden jeg kom rett fra en sauna, men this is Norway, tross alt. Gjengen min leide en sauna på Hinna, herregud så gøy! Fikk prøvd stand up paddle board for første gang, og hoppet fra taket på saunaen.. Anbefales skikkelig, om noen trenger tips til en kjekk aktivitet i Stavanger.

 

 

I helga var jeg på metal konsert på Folken med to lokale band, Todesking og Håndgranat. Det var også veldig gøy, begynner å bli en stund siden sist konsert-opplevelse nå.

 

 

I går var jeg på gratis Equinor-konsert i sentrum sammen med søster og eldste tanteungen. Har ikke så veldig peiling på norske pop-artister, men kjente i hvert fall til Vinni fra Paperboys 😅 Det var gøy det også, spesielt fordi tantegullet synes det var kjekt 🥰

Slenger med et dagens outfit bilde, så jeg har en kategori å legge dette innlegget under..

 


Dagens makeup:

 

 

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen og venter på å plukke opp favoritt tanta fra Finnmark, vi får ha henne på besøk i 5 dager så det blir gøy 🥰

 

Håper alle har det bra.. Jeg vet ikke helt hvor på velvære-skalaen jeg er for tiden, ikke helt på bunn og ikke helt på topp- så da går det vel egentlig helt greit da. Jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal satse fremover, må klekke ut NOE. Ett mål jeg har hatt en stund er å komme skikkelig i gang med trening igjen, men det har jeg utsatt.. På tide å få gang! Gud, som den dårlige viljestyrken og mangel på disiplin irriterer meg. Men ikke nok, tydeligvis 🙄

 

 

I can’t be brave enough

The rattle of chains, ringing in my head

Status quo is chained to my bed

I should walk out that damn door

Grab life by the balls and squeeze for all I’m worth

But right now I feel worthless

So I stay right put and thrash-talk myself instead

 

God, how did I end up as one of the most privileged

A safe country, a roof over my head, all the opportunities just dangling right in front of my face

The future in front of me, shoulda been ablaze

Shoulda, coulda, woulda..

Asking myself «Why don’t ya?»

The answer is merely just «HAH»

I’m stuck in my head

Stuck in my damn head, living like I’m already dead

 

I’m the sole reason why my life is rough

I can be brave, at times but..

I can’t be brave enough

 

I hate this person staring back in the mirror

I hate how I break when I need myself the most

I hate how when life throws me punches

My damn brain just goes «adios»

I chase this dream, to be more than I am now

But I can’t get seem to get anywhere close

 

Don’t feel bad for me, nah

I get what I deserve

I’m the sole reason why my life is rough

I can be brave, at times but..

I can’t be brave enough

I can’t be brave enough!

 

How did I end up like one of the lucky ones?

I got it all, got nothing to complain about

Never deserved it, just happened to be born here

Still, the guts needed just ain’t there

I shoulda, coulda, woulda..

Asking myself «Why don’t ya?»

I’m the reason why my life is rough

I know, I know this

I can be brave, at times

But I can’t, I just can’t!
Be brave, be brave, be brave ENOUGH

 

 

What we say, what we feel, what we do part III

For my sefune (soulchild) forever ❤️

 

You’re in the dark

Pitch black walls, that’s all you see

and I wish I could tell you, but sad truth is

that you can’t always rely on me

 

I’m so sorry baby

All the times I called you, batshit crazy

It’s so much better if you just let yourself hate me

I’d rather have it that way

than you thinking you should be the one to save me

 

You are lost right now, but I have all the faith in the world for you

I can see all the things you don’t believe that you’re capable to do

And I still believe you have it in you

To push your way through

 

What we say, what we feel, what we do

I doubt myself

I’ve never doubted you

 

You’re in the dark now

But there is still light in you

Baby, you gotta let it shine

Feeling lost, is not a crime

And you still got time

You are so young, you’ve lived through so much

I want so bad to stay sane for you, so my hand is there if you need it to clutch

We both need crutches at times, but baby one day we’ll run free

I hope I’ll always be around when you need someone

To remind you of all that you can be

 

What we say, what we feel, what we do

I can lose my mind

I can not lose you

 

Baby, I wish I could tell you now

How much you mean, how loved you are

When I am in the dark, I think of you

When the sky turns dark you are my shining star

Baby, you got it in you

You can get so far

Leave all this shit, all the demons, all the darkness behind

There’s a bright future on the horizon, one that I know you can find

Even at times when you feel completely blind

I promise you, it’s there..

Don’t let go

 

What we say, what we feel, what we do

Oh, I hate myself at times

But I will always love you

And I want you to love yourself too