Jeg står for valgene jeg har tatt i det siste, men jeg føler meg som et ganske kjipt menneske nå. Samtidig tror jeg at jeg er litt ferdig med å prøve og forklare meg selv, som jeg har hatt en veldig hang-up på tidligere. Låta jeg postet i går forklarer vel nok. Til de som måtte ha behov for å forstå seg på meg. Jeg tror ikke det er noen igjen av dem, egentlig. Men jeg har blitt bedre på å forstå meg selv, og det er jo egentlig det som betyr noe. Men liker jeg meg selv så veldig at the moment? Nah.
En annen ting jeg ikke er så komfortabel med at the moment: Huden min! And I will show you why (brace yourself, dette ser ikke bra ut..)
Folk spør meg «Hvorfor har du gjort dette mot deg selv?!» og jeg skjønner jo reaksjonen for DET har jeg også lurt på. Dette er etter min tredje session med laser behandling av acne-arr, og HOLY SHIIIT så vondt denne siste runden gjorde. Jeg har lurt på hvorfor det har vært mer og mer smertefullt hver gang, og fikk svaret nå: De skrur opp intensiteten hver gang, visst. Hadde jeg visst det, så tror jeg at jeg hadde droppa 3. runde gitt. Tårene rant, og det skal mye til!
Men ja, hvorfor jeg har valgt dette er nok vanskelig for folk som ikke har slitt med kraftig acne å forstå. Og når folk sier til meg at «Man skal lide for skjønnheten, ja» blir jeg litt oppgitt. Det handler ikke om å se bra ut, det handler om å føle seg bra. Og folk kan være direkte skamløse når det kommer til å kommentere andre sitt utseende, alt fra perifert bekjente til komplett fremmede på gata har kommentert huden min, og gitt meg tips jeg ikke har bedt om, på hvordan jeg skal fikse «problemet» mitt. «Spis grønnsaker» som om jeg ikke allerede gjør det, «Kjøp ditt og datt av produkter», som om jeg ikke har prøvd det meste, «Vask fjeset ditt», som om jeg bor i ei hule.. HERREGUD!
En annen ting om acne, er at det kan være utrolig vanskelig å komme til bunns i hvorfor, og jeg har enda til gode å møte en lege som er interessert i å bruke ressurser på å finne ut av det. En annen ting er at vi i dagens samfunn blir utsatt for utrolig mye lumske kjemikalier og dritt som er svært vanskelig å unngå, det er i mat, det er i produkter, det er i lufta, det er i vannet i springen.. Som igjen kan påvirke alt ved kroppen fra hormonbalanse til psyken vår. Så har du ting som ingen råder over, som genetikk, hvordan kroppen vår dealer med stress, kvaliteten på søvn og så videre.. Poenget er vel at om vi som har problemer med huden, visste hva som konkret forårsaker det- ja så hadde vi gjort noe med det da! Men det er vanskelig å vite, og noen spørsmål finner man ikke svar på.
Men jeg tror den verste greia for meg, er at man kan føle seg «unormal» og «mislykket» som ikke «»klarer»» å bare ha en plettfri hud. Acne er jo egentlig NORMALT, men det blir jo ikke representert i media overhode..? Modeller KAN ikke ha seriøse utbrudd eller arr etter kviser, selv en liten rød prikk blir retusjert bort, influencere blir jo ofte valgt pga. utseende og har stort sett plettfri hud (Og her må jeg nesten løfte frem vinneren av «Gullbarbie», Sophie Elise, for hun var åpen om at hun slet med huden i perioder og dét fortjener hun cred for), skuespillere (spesielt kvinnelige) skal være tiltrekkende å se på av en eller annen grunn, så du ser vel aldri noen med mye kviser på film eller tv- ever. Det at vi ikke eksponeres for det i disse kanalene, bidrar til at det føles så tabu.
Heldigvis finnes det mange unge modige kvinner på instagram! Der har jeg funnet mange bra kontoer som bidrar til å normalisere acne. En personlig favoritt er @its_just_acne av Maia Gray ❤️ Hun er en type influencer jeg vil ha fler av!
Men ja, jeg valgte å gjennomføre dette her- og huden min blir aldri helt uten spor, jeg regner med at jeg alltid vil ha «perforert» hud med masse søkk. Men de er i det minste ikke evig røde lenger (altså nå er jo hele huden rød, hah, men det gir seg i løpet av en ukes tid sånn omtrent..)
Verdt det? For meg, ja. Det gjør kun skikkelig vondt den første dagen etter min erfaring, etter det føles bare ansiktet ganske stivt og stramt, men ikke smertefullt. Det er en risiko for å få infeksjon i etterkant, men det har jeg ikke opplevd så langt. Hadde jeg opplevd det, hadde jeg nok ikke anbefalt det. Følte jeg måtte si det. Og jeg har gjort det på hudavdelingen til sykehuset, utført av en hudlege- noe annet hadde jeg ikke vurdert en gang.
Men om jeg får skikkelig oppblussing av acne igjen down the road, og fjeset fullt av nye røde arr som aldri går bort? Da driter jeg i alle som sa at å tattovere fjeset IKKE er en lur investering, og bare gønner på med slange OG drage all over my face 😅 Det MÅ jo være mindre pain enn disse 3 tortur-sessions jeg har vært gjennom..? (Herregud, jeg HAR så lyst på en face-tatt!)
Måtte vært bedre utført enn denne jeg har gjort selv med eyeliner’n da!
Og LOL til å ikke ha behov for å forklare meg selv du liksom, nå gjorde jeg jo akkurat det.. Men jeg tenkte kanskje akkurat dette kunne være nyttig for andre med samme problematikk å lese, så ja.. Here I go again 🤷♀️
