Sunniva Creative soul with a crazy twist

Vil oppfordre alle til å finne sine personlige sommer-trender der man tar hensyn til hva man selv liker og føler seg komfortabel i, fremfor hva motebransjen dikterer. Dette funker i hvert fall for meg, for jeg går ikke lei smaken min- så det jeg synes var fint i fjor synes jeg fortsatt er fint i år, og jeg synes med stor sannsynlighet det samme til neste sommer. Hvis jeg kjøper noe, spør jeg meg selv alltid om dette er noe jeg tror jeg vil sette pris på long-term, om det er et sånt plagg jeg tror jeg vil gå med sesong etter sesong uten å bli lei eller få avsmak for. Ett av mine favoritt sitater når det kommer til fashion er «We owe it to nature to keep our clothes as long as possible»..  Det er jo ett bra motto å leve etter når det kommer til alt avmaterialistisk shit..

Jeg drar den faktisk så langt at jeg spør meg selv om dette er noe jeg ville brukt som gammel dame, hehe 😅 Og det gøyeste er å gå på oppdagelsesferd gjennom sine egne klær når sesongene skifter og det er på tide å finne fram sommergarderoben igjen! Gleder meg allerede til å gjøre det til høsten, og se kåpesamlinga mi igjen 🤓

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har jo plagg som jeg tenker er sånn.. «Dette slipper du bare unna med fram til du runder 40..» Men samtidig har jeg enda mange plagg som er sånn «Dette slipper du bare unna med fram til du runder 30»- og jeg rocker dem fortsatt 😅 Så hvem vet hva jeg tør å kle meg i som gammel dame, haha..

Uansett, her er noen av mine personlige sommer-trender for 2022 🦋 Tror kanskje jeg skal henge opp denne notisen på klesskapet mitt, så jeg husker det selv 😅

Må nesten runde av med dagens outfit- her snakker we HIGH FASHIIIION 😂

Er på hyttetur, da er trenden å kle seg styggest mulig- i hvert fall blant meg og mine 😉

Skal hjem til hobbithula og klesskapet i kveld da. Etter noen dager med null sminke, saltvannshår og fleece&crocs uniformen skal det bli gøy å dra på litt igjen. Men gud, det er deilig og sunt å ikke ofre det en tanke også. Balanse er en fin ting!

Håper alle har en fin sommer ❤️ Føler jeg har hatt en tur til syvende himmel disse dagene, på den fineste plassen og med de fineste folka jeg vet om.. Åh, så takknemlig 😭

Klem fra meg 🤗

Hjernen min tidligere somre: Deprimert. Suicidal. Selvhat. Selvkritisk. Kroppen min er.. (lang liste med feil, men det gidder vi ikke snakke mer om)

Hjernen min denne sommeren: Vi leker og har det gøy i de kroppene vi har.

Takk til dere som blir med meg og leker ❤️ En spesielll takk til Bekky som jeg har savnet noe voldsomt 🥰

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

God sommer 🌹 Og husk at man blir aldri for gammel for å leke da 😉

He loves me, he loves me not

It’s either ice cold or it’s scorching hot

These hands; have fired guns, have murdered men

They say all his lovers tends to die young

Guess I could’ve been one of them

He always greets me «Shalom»

But there never was

And probably never will..

Be peace in his dark kingdom

He loves me, he loves me not

Either ice cold, or scorching hot

Doomed from the start

Still we took the shot

Broken boys, turned into dangerous men

The ones our mamas warned about

»Don’t get involved with them»

Still, that broken boy

He’s still somewhere in there

Desperate to be loved, seen, understood

All those feelings I’ve felt too

There’s many of us

That carries wounds from a disturbed and troubled childhood

These hands; Have beaten, tortured, killed

And still, I let him touch me

How can I defend

that I am capable of understanding

These broken boys that turned into dangerous men

When I lock eyes with myself in the mirror

I can catch a glimpse of buried hate and rage

I could be one of them..

Yeah, I think I’m one of them..

So baby, here we go again

»Shalom»

There never was and probably never will

be peace in our dark kingdom

Peace in our dark kingdom

Broken girls, sometimes turns into dangerous women

Just like broken boys can turn into dangerous men

I don’t want to, but maybe I am

Don’t want to, but sometimes I am

One of them..

I’m one of them

So what can we say, but greet each other «Shalom»

There never was, never will be

Never was, never could be

Peace.. In our kingdom..

Faen. Alle planer jeg hadde for denne dagen gikk i dass, for jeg klarer fader ikke å STÅ OPP!

Det er mye som går bra nå, bedre enn på lenge- men jeg må vel bare innse at jeg fortsatt har noen symptomer som tyder på depresjon. Vanskelig å holde en normal døgnrytme, vanskelig å komme seg opp av senga og i gang med noe, men det aller vanskeligste er å snu tankesettet jeg våkner opp med hver dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg åpner øynene om morgenen så er den første tanken alltid en tung og mørk en. Orker ikke, vil ikke, er ikke noe poeng, flykte tilbake til søvnen igjen. Uansett hvor mye søvn jeg får, så er jeg sliten og umotivert når jeg står opp, og jeg har en sånn ekkel, vond følelse i mageregionen av at NOE er feil- jeg vet bare ikke helt hva. Og jeg har ikke lyst til noe som helst, selv om jeg ville det kvelden før. Det er det verste, tror jeg. At jeg liksom blir så upålitelig. Kan ikke stole på meg selv. Kan ikke legge planer, verken overfor meg selv eller med andre. Å skuffe seg selv er ille, å svikte andre- det er verst. Man begynner å tvile på seg selv som menneske, jeg er ikke en du kan stole på eller regne med. Andre begynner å tvile på deg, og stiller de samme spørsmålene. Jeg skjønner det jo. Og det er vanskelig å forklare hva som er greia. Det er vanskelig å forstå seg selv, og de rundt skjønner heller ikke. Bare ta deg sammen, skjerp deg! Og jeg vil jo, vil virkelig, men klarer det ikke. De tankene jeg våkner med blir jeg ikke kvitt, klarer ikke å bytte dem ut, og etterhvert har jeg nesten fått angst for å legge meg, angst for søvnen.

Jeg skal gi meg selv litt mer tid til å ta tak i det selv, men hvis jeg ikke klarer det må jeg nesten prøve å få profesjonell hjelp. For sånn som det er nå, så risikerer jeg å sove bort denne sommeren- denne sommeren også! Og det vil jeg jo ikke. Jeg skjønner jo såpass at jeg ikke er så frisk som jeg har trodd, og det er litt kjipt. Men, det kunne vært verre. Det har vært verre.

Skal jeg fokusere på noe positivt, så gjør jeg i hvert fall NOE de fleste dagene/kveldene. Jeg klarer å snu tankene til slutt, klarer å gjennomføre ting selv om det tar tid å komme i gang, går ut døra, får med meg noe dagslys, er sosial.. Så jeg er ikke på bunn, og veien oppover er ikke uendelig. Jeg kan snu dette!

Det hjelper ikke å piske seg selv til blods i hvert fall. Depresjon er en SEIG jævel, og klørne borer seg langt inn i hjernebarken. Uansett hva andre måtte tenke og tro, så er den ikke en enkel fiende å bekjempe. Når den har trengt seg inn i hodet ditt og tatt kontroll over tankene dine, blitt diktator inni der og overkjører deg fullstendig.. Baaaaaaah!!!

Føler meg dum, føler jeg velger dette selv- men sånn er det jo ikke. Det er sykdom. En usynlig sykdom, men sykdom like fullt.

Ikke lett å forstå det selv en gang 🥹

Sommer er høydepunktet for mange, den beste og lykkeligste tida av året- men sånn er det ikke for alle og om du som leser dette er i samme båt så sender jeg deg en stor styrkeklem ❤️ We can do this.. Hang in there 🤗 du er ikke alene, «Vi er mange som har det sånn» som Jokke synger i Her kommer vinteren.. Måtte alle få en fin sommer, både de det kommer naturlig for og de som må kjempe for det.. 🌹

Basic & boring: Stilen min mesteparten av tiden, skal jeg være ærlig. Men jeg vanker ikke akkurat i sånne sirkler der man stæsjer seg så veldig opp, og jeg glemmer liksom ut de fineste skattene i garderoben? Det blir de samme plaggene som går på rotasjon, og av en eller annen grunn er det ofte de mest kjedelige plaggene også. Jeg vil bli flinkere til å pynte meg i hverdagen, men på samme tid.. Så er jeg LAT. Jeg kjenner noen sånne damer som bare er elegante og stilige hele tiden, og jeg er så fascinert av dem og skulle gjerne vært bare bittelitt sånn selv, men det er jeg altså ikke. Når jeg tenker meg om så tror jeg det går mer på dem som personer enn klesstilen- kanskje det er derfor de gjør sånn inntrykk på meg. Jeg er kaotisk og klønete, uvøren og usikker, alt ved meg roper liksom boms og ikke dronning.. Mest av alt kunne jeg tenkt meg et elegant, ryddig sinn 🙄

Men jeg har jo faktisk fine klær da, og jeg burde bruke dem oftere. Bare en påminner til meg selv. 1. Slutt å være så lat og 2. Fortsett å rydde i hodet ditt. Kanskje det blir orden der til slutt..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har feira Sankthansaften i dag, men både Lulu og jeg synes det ble for folksomt- så vi gikk tur fremfor å se på bålet.

Hører rykter om at morgendagen skal bringe skikkelig sommer-temp, så da er ambisjonen min å bade i havet. Selv om jeg er pingle som faen 🥶

Herregud, nå må jeg legge meg. Hvorfor går tida så sykt fort på natta og så treigt om dagen?? Eller er det hjernen min, som funker treigt på dagen og altfor kjapt om nettene.. Ikke tenk på det nå, ditt naut. LEGG DEG!

Uansett, god natt 🤗

Buried by the Northern shore

»Forever», that’s the word I swore

For the rest of my days, I walk alone

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

The love I recieved, the place I belonged

None of it exists no more

No one could prepare me

For the day my worst fear became reality

What runs in my veins, what lurks deep in my mind

In the end, it was all part of my destiny

Sadness can kill you so slowly

There’s pain no amount of tears can release

Some curses run through generations of families

For a while, I thought it could explain

this mysterious, invisible disease

If you could watch me through the worst parts

Oh I’m grateful that you don’t have to see

You always had such a big heart

No one hurts like the biggest hearts..

And I could not explain or defend to you

Why I can’t become who you believed I could be

Buried by the Northern shore

»Forever» that’s the word I swore

»Forever» that’s the word I swore..

It doesn’t matter now- if I scream it against the raging storm, against the cold winter wind, against the summer rain-

«Forever»..

But you can’t hear me anymore

And I will never be the same

It’s so hard to accept

Death doesn’t ask, it just takes

I didn’t just lose you-

I lost a part of me too

It does give me some sort of comfort

That you’re not alone, you have a part of me buried there with you..

Shiiiit, så bleik jeg er. But I was made for the moon, som jeg skrev i en låt- og de siste åra har jeg fått en irriterende pigmentbart så fort jeg er 5 minutter i sola, så nå har jeg enda en (veldig overfladisk, men still..) grunn til å leve som en vampyr.. Eller, det er vel troll som ikke tåler sollys- og det forklarer jo endel..😅 I think I just found my missing link.. Alle andre har nok skjønt det for lenge siden 😂/😭

Dagens outfit.. Prøver å forplikte meg til shorts hver sjanse jeg får, siden sommerværet hittil bare kommer i små drypp.. Synes egentlig det er helt greit, jeg. Setter mer pris på det da.

Skal på kino med en gjeng i kveld, trodde vi skulle se Jurassic World (yay, dinosaurer) men det er visst Top Gun (æsj, Tom Cruise..) Ser for meg at jeg kommer til å vri meg utålmodig hele filmen 😅

Prøver å tvinge meg i gang på treningsfronten selv om motivasjonen er på null. Kom meg på joggetur i forgårs, er vel omtrent det verste jeg kan gjøre- så har jeg klart det, så skal jeg klare noen styrkeøkter også. Vet ikke hvordan jeg har gått fra å elske hard fysisk trening til å avsky det, men jeg håper jeg kan finne tilbake til treningsgleden igjen. Tror kanskje jeg forventer for mye av meg selv, for fort. Det er liksom alt eller ingenting, og da ender det jo ofte opp med ingenting.. I tillegg har jo kropp, mat og fysisk aktivitet vært vanskelig for meg i mange år, og jeg er litt redd for at det skal fucke seg til i hodet mitt igjen om jeg går for mye inn i treninga igjen..

Føler det tryggeste er å gjøre aktiviteter sammen med noen, for da tenker jeg ikke så mye over hva jeg driver med og det blir en koselig sosial greie like mye som en treningsøkt. Fotball, basket, yoga, svømme sammen med noen- skal prøve å gjøre mer av det. I tillegg har jeg alltid hatt lyst til å lære en kampsport- håper jeg kan komme i gang med det til høsten. Har lovt meg selv at det skal være belønning når jeg klarer å gi opp nikotinavhengigheten min.. Men fy faen, å gi opp de greiene der er SÅ hardt og akkurat nå fatter jeg ikke hvordan jeg skal greie det.. 🙄 Må ha vilje av stål da, og det har jeg ikke. Om noen har gode tips her, så del gjerne. I need help 🫣

Ønsker alle en god dag 🌹

My blood in your mouth

Your hands, around my neck

There’s nothing left, inside this heart

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Inside this bloodless, shattered wreck

You forced me back to life once

Robbed me from the safety in the eternal dark

Forced me back into their cold hands

Right into the mouth of the hungry shark

Am I supposed to be grateful?

The fate you handed to me

How could it not turn me hateful

Those walls, every time I close my eyes I see those walls

And you, running away as fast as you can

No spine, no guts, no balls

My blood on your hands

The same bloody hands that held me

There was a time, when it felt so good

There was a time, I really thought this is love

Now I know better

You took me right back

To the forgotten parts of my childhood

I deserved to forget!

Am I supposed to stay faithful?

All my sacrifices..

You’re so ungrateful

I broke my neck

They burned my self-respect

There’s no hope left

inside this bloodless, shattered wreck

If those walls could talk

If they could tell on you and all your crimes

Every time I close my eyes, I see those walls

How you left me there.. I had to realise

You got no spine, no guts, no balls

I heard all your tragic stories

Tales of neglect and abuse

Life’s unfair, I get it

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

But you’ve chosen to live in a world

Where it’s use or be used

You seemed so fragile and young at first

Now you’ve hardened to stone

Driven by rage and bloodthirst

Knocking out teeth and breaking bone

Do you feel destined to be a king, in this dark world you roam?

Do you think life will be safe if you seize the throne?

I loved the man you used to be

I fear the man you have become

You use my words against me

Do you not remember who walked out first?

Do you think you would’ve done different

if our roles had been reversed?

Maybe the sad truth is

Neither of us knows what real love is

Maybe the sad truth is

It would all boil down to this

We both should’ve known better

Than to play with fire

We both should’ve known better

Love is more than just desire

You seemed so soft and tender

Time flies when you live hard and fast

Now it’s hard to remember

How long can you last?

In this world you’ve chosen

What happens when your allies decides you’re an outcast?

Do you really want to be a king

in this dark world you roam?

Do you think it will last forever

if you seize the throne?

I loved the man you used to be

I fear the man you have become

Now boundaries and lines gets blurred

Sound advice just sounds absurd

Fast money, trick your brain

Sleepless for days, then go insane

It’s strange, what we’ll defend

Full speed, towards an early grave

Broken children turned broken adults, all the way to the bitter end

Does it matter, if I say you could still transcend?

Does it matter, if I still have faith..?

I don’t like that look in your eyes

Are you still somewhere in there, or is it already too late..?

All your gory stories, gives me chills down my spine

And how you’re proud to be this cruel, like it’s sublime

The brutal, merciless world where you choose to roam

Do you think you’ll live long on the throne?

I loved the man you used to be..

I fear the man you have become

I fear the man you have become..

Dagens outfit: Regntøy ☔️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er den siste personen som kan føle seg berettiget til å klage på manglende sol og varme, har ikke tall på hvor mange fine somre jeg har tilbrakt gjemt innendørs med skyhøy angst, deprimert sinn og suicidale tanker. Jeg har vel egentlig ikke noe behov for å klage heller, jeg bryr meg ikke så mye om været når det kommer til stykket 😅

Har observert at de fleste rundt meg har rukket å bli knallbrune allerede i hvert fall, så noe har jeg gjort feil- jeg er kanskje ikke i bunnen av depresjonshølet for den første sommeren på lange tider, men jeg har tydeligvis ikke vært mye ute heller..

Er ikke i bunnen, men likevel kjenner jeg at det skorter litt på viljen og livslysten. Jeg er mye trøtt og slapp, umotivert og det er vanskelig å komme i gang med noe som helst. Når jeg faktisk tar grep og gjør ting kan jeg tenke «Herregud, så slitsomt.. Jeg vil bare hjem og legge meg igjen». Det er vanskelig å finne noe som gir, og ikke bare suger meg tom for energi. Jeg klarer ikke å pin-pointe hvor problemet ligger heller, om det er min egen holdning eller om det er det jeg gjør som er feil, og jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt vet hva jeg har behov for- og om jeg  visste, hvordan får jeg tak i det?

Vi må alle finne mening med livet, og jeg har alltid visst at for min del nytter det ikke å bare blindt kopiere andres svar- jeg må finne min egen. Religion, rus, eller familieliv er ikke svaret for meg. Men jeg kan bli forbanna på meg selv for at jeg ikke kommer noe nærmere et svar jo mer jeg samler opp av det jeg ikke vil ha. Og det skremmer meg at jeg kanskje har mer av det som begrenser meg, enn jeg har av ressurser. I det siste har det føltes sånn.. Og nå synes jeg det er vanskelig å si høyt at «Det vil jeg!», for det knekker meg når folk svarer «Nei, det kan du ikke pga. diagnosen din». Jeg begynner jo å lure på om det er rom for så mye mer i livet mitt enn denne lidelsen, og er det sånn- Så er det jo null poeng i at jeg er her i livet..?

Faen, ikke dra deg selv ned dritthue!! Jeg må fokusere på det som funker, det som er positivt, de jeg klarer å være der for- og bygge på det.

Denne sommeren har jeg mulighet til å virkelig nyte. Det er litt av et privilegium når jeg ser tilbake. Den eneste jeg vil sammenligne meg selv med, er meg. Og for meg er en sommer der man ikke er mentalt parkert i helvete i eget hode, ikke en selvfølge.

Jeg må kanskje legge vekk litt jaget etter noe mer, noe større akkurat denne tiden. La meg selv få lov til å øve på å bare være en livsnyter, være tilstede i øyeblikket, legge merke til når noe eller noen gir meg genuin glede, kanskje det kan bli en veiviser videre..?

Jeg har hatet livet, jeg har hatet meg selv- og det er nyttig erfaring å ha for all del, og det har lært meg mye. Men før jeg dør, vil jeg gjerne lære å elske livet også. Kanskje til og med lære å bli glad i meg selv. Jeg vil i hvert fall lære meg å ha det bra og være fornøyd, uten å alltid måtte si til meg selv at «Dette fortjener du ikke å føle, for du er enda ikke blitt bra nok».

En sommer der det å være tilfreds og fornøyd og tilstede er godt nok, høres jo egentlig veldig bra ut. Tror jeg skal gå for det.

Ha en fin helg 🌹