So many of the best people I know, experienced bullying at some point of their lives. This is for them. This is for all of you. Just because they said it, doesn’t mean it’s true!

 

 

The assholes from your past, and what they said

Memories are hard to erase, and hard to chase out from your head

But I’m so grateful they never stopped you from being you

And after all you’ve been through, you still stay true

To all the things that makes you, you

And maybe you don’t know, but there’s a million reasons why

someone can and will appreciate you

 

‘Cuz no one is walking around, just like you

And no one ever have, and nobody’s ever going to

 

Maybe the hurtful words they told you,

still rings in your head from time to time

And still you got this far

And now I gotta ask

Do you even know how special you are?

I hope you ask yourself and come up with a long list

‘Cuz you are special and I’m so glad you exist

 

It’s funny how they go after the best ones

Funny how what they find off is often your best traits

It’s sad, how words can be used as guns

and how heavy it can be to carry them around like weights

So I hope you let go of all they told you

‘Cuz just because they threw it in your face, doesn’t mean it’s true

and no one is walking around, just like you

And no one ever have, and nobody’s ever going to

 

Maybe the hurtful words they told you,

still stings in your heart from time to time

and still you got this far

And now I gotta ask

Do you even know just how special you are?

I hope you ask yourself and come up with a long list

‘Cuz you’ve always been special and I’m so glad you exist

I’m so glad you exist

 

 

 

Barbiecore pink er visst 2022’s største trend når det kommer til farger, og jeg synes det er gøy å bruke når det kommer til makeup. I tillegg er det en enkel farge å matche på lepper og øyelokk 🤡 (Bruker ikke sminke på huden lenger så beklager for ujevn hudtone, kviser og den JÆVLA pigmentbarten jeg får hver eneste sommer. Arghhh)..

 

 

 

Jeg driver jo å skriver etter en oppsatt track-list, men nå er jeg litt lei faktisk. Eller kanskje ikke lei, men jeg savner å skrive mer spontant. Og kanskje litt mer mørkt.. Men nå er jeg kommet til spor 10, så jeg kan ikke gi meg nå. Snart ferdig jo!

 

En ting jeg definitivt er drittlei av, er et liv nærmest blottet for faste rutiner og noen form for holdepunkt. At jeg ikke har noen funksjon i samfunnet, at jeg bare.. Er her. På akkurat dette punktet er jeg lei av å være en lost soul. Klarer meg uten drømmemann/dama og familieliv, har endelig akseptert at jeg ikke må ha en lang og krevende utdanning for å ha en verdi, men faen heller.. Jeg må gjøre noe. Og nå som jeg vet hva jeg har lyst til å gå for, kommer jeg til å bli helt knekt hvis det ikke lar seg gjøre, tror jeg.. Så jeg må finne en plan B også. Kanskje en plan hele alfabetet gjennom, heh.

 

Nå skal jeg prøve å skrive låt nummer 10, og hvis ikke det går tror jeg at jeg tar et avbrekk fra hele prosjektet og skriver noe skikkelig mørkt og dystert og støtende som bare faen.

 

Jeg besøkte bestemor i går, og hun hadde en sekk med klær etter søsteren sin jeg fikk gå gjennom. Jeg har jo nok klær, men alt jeg prøvde omtrent ble møtt med «Den er deg!», «Den er din!», og da ble det sånn da 😇

 

Cardigan i mohair, så myk!

 

Denne dressy jakken er tidløs og noe jeg kan bruke hele livet.

 

En denimjakke er vel også for en tidløs wardrobe-staple å regne..?

 

.. Ooog en denimvest..

 

Vises kanskje ikke på disse bildene, men stoffet på denne kjolen er fantastisk, shiny og satengaktig, med glitrende knapper på ermene. Jeg lurer litt på om jeg skal sy den kortere, men kanskje greit å ha en skikkelig tekkelig kjole i garderoben også 😅

 

Tror denne dressjakken er favoritten min, den er liksom en skikkelig klassisk typisk britisk tweedjakke, men med print av roser all over. Love it!

 

Jeg tror det som er så gøy for meg med å gå gjennom arveklær er at man kan finne ting man aldri hadde kommet på å kjøpe selv. Jeg har nok en tendens til å gå etter mer ‘spesielle’ plagg, og er ikke så god på basics eller klassikerne alltid.

 

Så håper jeg noen går på skattejakt blant mine klær når jeg dør. Synes det er fint å tenke på at noen kanskje får glede av de samme plaggene jeg har hatt glede av.

 

Ok, fra tanker om død til tanker om fremtid: Jeg har funnet ut hva jeg har lyst til å prøve meg på fremover, og håper inderlig det lar seg gjøre.. Jeg har startet prosessen i hvert fall, og krysser alt jeg har for at det går.

Og jeg har jo hatt veldig lyst til å reise på ferie med noen av favorittene mine i høst. Og i går kunne jeg  endelig trykke ‘bestill’! Så om det ikke skjer noe uforutsett nå, så blir det Hellas på oss i slutten av september. Jeg er så glad! Tror nesten alle tidligere reiser så har jeg vært en eller annen grad av deprimert i forkant, og vært i tvil om jeg klarer å ha det bra på ferie.. Nå gleder jeg meg bare. Det blir første utenlandsferien jeg har sammen med Lykkepilla mi, og det er ingen andre jeg har det så gøy med, har så mange interessante samtaler med, eller som jeg kan tulle og le med som jeg kan med deg.. ❤️ Vi har fortjent dette, og vi skal ha det fantastisk 👊🏼

 

Nå skal jeg feire bursdag, gratulerer med dagen til verdens skjønneste og klokeste  lillesøster 🥳

I’ve been having a lot of conversations lately about the kids in my life that I love, and how we adults around them can help them through the unavoidable hardships and heartbreaks they will have to face at some point of their lives. And I think one of the most important ways is to arm them with confidence and a solid sense of self-worth. All kids should be taught this, but a lot of people grow up without it, and a lot of adults walk around lacking these tools (I am one of them at times). If there is one thing we can do for one another, it’s to help each other through the points in life where our confidence and self-worth has taken a serious hit. I think it’s one of the greatest gifts we could offer someone. And it’s so important to learn how to do it for ourselves! This song is ment as a gift to anyone that might need to hear these words right now. Don’t bow, don’t break- you deserve to live your life with your head held high, even if you fucked up, even if someone hurt you, even if you didn’t accomplish what you tried to achieve.. You still have worth!

 

 

There’s some lessons in life we just have to go through

There will always be some asshole that picks on you

and there will be stuff that you just couldn’t do

and at times you’ll feel like giving up

But even the things that didn’t work out

At one point you’ll look back, and you’ll see that you grew

 

Don’t bow, don’t break

Don’t bow, don’t break

Build your confidence on a foundation

That no one can shake

 

So you got dumped, you got picked on

Or the grass looks greener on someone else’s lawn

You loved someone, but now they’re gone

and now you ask yourself how will life go on

Well, lock eyes with yourself in the mirror and say

“I can survive that things doesn’t always work out my way”

and pick yourself up from the floor

Time to open a brand new door

 

Don’t bow, don’t break

Don’t bow don’t break

Build your self-worth on a foundation

That no one can shake

 

Someone told you something that really hurt

and now you question how much you are worth

You got fired, you failed, or you fucked something up

Something crashed, and you don’t have a backup

Or you got in the ring, and someone took a swing

And now you feel you can’t do anything

But you are not your mistakes

and you can get back on your feet, and that’s why I sing:

 

Don’t bow, don’t break

Don’t bow, don’t break!

You are worthy of a self-love

That no one can shake

 

Yeah, you are worthy of a self-love

That no one can shake

So please, please, please

Do it for you..

Don’t bow! Don’t break!

 

 

 

Jeg har gått gjennom bilderullen min på jakt etter sommerens makeup looks, og her er det jeg fant.. (Må legge til at jeg har vært veldig konsekvent med faktor 50- så TAN har jeg ikke blitt 😏)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det en sesong det er lov å kjøre på når det kommer til sminke, er det sommeren- Har jeg tenkt i hvert fall 😅 Er litt skuffa over meg selv at jeg ikke har dratt på mer faktisk, har så mye crazy når det kommer til farger og glitter i sminkesamlinga at jeg burde benyttet anledningen bedre. Men det finnes jo egentlig ingen regler når det kommer til makeup, gjør det vel. Så kanskje jeg skal ta helt av nå utover høst og vinter..? Er det en tid man trenger litt ekstra farger og glitter, så er det vel da 😅

 

Jeg har gått mest sminkefri da, tro det eller ei. Blir jo fort sånn når man skal hoppe i havet eller svette under sola.

 

Jeg ser på sminke som leketøy som er akseptert for oss voksne, og jeg tror de fleste vet det nå: Denne kidulten liker fortsatt å leke! Så ja. Sånn er det. Don’t come for me and my makeup collection please 😅

 

Og jeg har veldig lyst til å en eller annen gang få tatt en utdanning innen makeup, men det er noen ting som må klikke litt mer på plass først.. Kryss fingrene for meg, og dette punktet på bucketlista mi 😅

For years, I seemed doomed

My mind was a desert, a wasteland where nothing bloomed

I locked myself up in my room

and every night I wished upon a star

and begged death to take me, and soon

 

I’ve made mistakes I can’t erase

I’ve felt I was a hopeless case

and I don’t know if I can set the record straight

But the past will not determine my fate

 

They said “She’ll end up abusing someone or something”

They said for sure I’d die young

and for years, I could only hear the alarm ring

and I couldn’t explain myself to myself, I would only bite my tongue

Well, I reached 30 and then some

and now that I look back

I see just how far I have come

 

There’s tragedies and crimes in my past I can’t erase

and everyone thinks I’m still a hopeless case

Suicidal since the tender age of eight

But I learned that death can and will wait

And the past, the past will NOT determine my fate

It will not determine my fate

 

I guess it’s easy to just label me broken

Sometimes I think so too, and I look at all these wounds

that are still raw and infected and open

But I carried so much weight without breaking

and I stood my ground all the times it was shaking

and I’ve endured so many years with this intense, throbbing aching

and I am finally learning

just to let go

While I hang on

to myself..

 

It’s not too late

No, it’s not too late

I tore myself free from this miserable state

I balance the thin line between love and hate

And all i know, all I know

Is the past will not determine my fate

The past will not determine my fate

 

 

I dag er hele antrekket secondhand. Fra jakken og genseren som jeg fant på Fretex, buksa og veska er brukt fra Ebay, og hatten fikk jeg av bestemor, den har tilhørt en av naboene hennes.

 

 

 

Genseren var det mamma som fant, og bare «denne må du prøve, den er så deg», og jeg bare.. Nei, men så la hun til at det er insekter på den, og jeg bare.. Ok. Elsker søte eller rare detaljer. Som denne bia 🐝

 

 

Og før noen føler for å kommentere at jeg ser ut som en rik pensjonist- den kommentaren har jeg allerede fått, så det er ikke verdt bryet. Haha 😅 På den positive siden kan man altså etter denne kommentaren å dømme, se rik ut selv om man handler brukt, om noen skulle være opptatt av sånt 😉

 

Jeg har hatt en veldig koselig helg med favorittene mine, god mat og gode samtaler. Mer gira på høstferie med damene mine enn noen gang, så jeg sitter og oppdaterer restplass.no hele tiden.. Håper det går i boks. Synes vi har fortjent det nå, hele gjengen.

 

Håper alle har hatt en fin helg!

 

Er så glad for at jeg fikk passe Harley akkurat nå. Det har alltid vært lettere for meg å forstå dyr enn det har vært å forstå mennesker, og jeg tenker ofte at jeg må ha vært født inn i feil art. Men dyr ER jo ofte mindre kompliserte enn mennesker.. Og de er ofte lettere å holde fornøyd også. Og jeg vil jo egentlig bare det. Klare å gjøre noen fornøyd. Så takk for deg, Harley. Takk for at du alltid er glad for se meg, alltid logrer så glad når vi går tur, lar meg klemme på deg og kose med deg. Tror ikke jeg kunne fått en bedre terapeut akkurat nå enn han karen her.

 

Jeg tenker av og til at jeg kanskje burde skaffe meg min egen hund. Samtidig er det liksom noe jeg allerede har gjort, 14 år med familiens hund og etter det passet jeg alle hunder jeg kom over når det var behov for det, og gjør det jo for så vidt fortsatt. Jeg tenker også litt sånn at nå er det på tide at jeg jobber med menneskelige relasjoner, for jeg vet jo at jeg får til de fleste dyr, men mennesker er fortsatt i stor grad en skummel og uforståelig gåte jeg enda ikke har knekt. Og jeg vil gjerne knekke den. Jeg vil i hvert fall at det ikke skal være skummelt lenger. For alle mennesker har jo noe som er fint ved seg, og jeg har vel aldri regelrett angret på at jeg har blitt kjent med noen som helst. (Jeg skulle ønske jeg ikke hadde endt opp i enkelte menneskers vold, men det er en annen sak. Og jeg hadde ikke akkurat noe valg heller.)

 

Ellers.. Det sosiale livet mitt har jo skrumpet kraftig inn, så jeg ser for meg at jeg kommer til å være irriterende aktiv her inne fremover.. Jeg trenger et liv, og jeg prøver å booke et møte angående hva jeg skal gjøre fremover. Jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre fremover. Og jeg styrer veldig med den satans døgnrytmen min, og jeg føler ikke at jeg kommer noen vei egentlig. Jeg drømmer om å reise med damene mine på høstferie, og scroller mye på restplass.no Jeg skriver på ‘Songs for the lost souls’-prosjektet mitt, og det er mye mer givende og gøy enn forventet. Leker med tanken på å en dag kanskje spille inn hele greia og legge det ut på Youtube. En fjern tanke, men likevel. Og jeg har gått masse tur med Harley (og Lulu, siden jeg har vært hos mamma), og på disse turene tenker jeg egentlig ikke særlig mye, jeg bare babler masse med de firbeinte ungene mine (To logiske brister her, I know. Ikke er de unger og ikke er de mine. Vel, tre logiske brister hvis vi legger til det faktum at de ikke skjønner hva jeg sier heller..)

 

En litt søt morsom historie angående akkurat det: Jeg pleier alltid å hilse Harley og Lulu med “Heiiiia, ungane mine!”, og hvis Aillon, nevøen min er tilstede og hører det, så blir han alltid veldig indignert og sier fornærmet “De e IKKJE ungane dine! Det e EG som e ungen!!”. Det er like søtt hver gang, hehe.

 

Ellers håper jeg alle har hatt en fin uke! Jeg trodde vi var sånn midt i uka omtrent, og fikk sjokk når jeg fant ut at det var fredag i går. Gi meg et hverdagsliv så jeg holder styr på dagene, takk.. Og går dagene like fort for dere som faktisk har et liv? Jeg må få på plass livet NÅ, neste uke sitter jeg med gebiss og bleie på sykehjemmet. Føles sånn i hvert fall!

It started with the rap and the rhymes for me, and I think that will always be my jam.

 

Still got nightmares about it

I dream about my teacher warning me

»If you miss out on more now, what do you think you’ll ever be»

I always knew that if I dropped out, I might just never find a way back to a normal life

Bye to the kids, the picket fence, the damn dog, being somebody’s wife

But life happens, life crashes, and life sometimes stabs you with a knife

 

High school dropout, I’m that high school dropout

I know everyone thinks it was an easy cop out

But depression hits hard, and it hits you fast

and you’d be surprise how long that shit can last

I was so damn young, but I got stuck

Yeah I got stuck in the past

 

My best friend called, she said «What the fuck is going on»

and after a while no one even bothered to blow up my phone

I guess they saw that the girl I used to be, she was gone

I was like a living dead, I was haunted in my head, and the friends I had they all moved on

 

High school dropout, I’m that high school dropout

and everyone probably thinks it was a cop out

but depression hits hard and it hits you fast

and it doesn’t help that when everything falls apart

Pretty soon all you are, is an outcast

Yeah, all I am is the outcast

 

I stressed myself the fuck out, ‘Cuz I knew that if I dropped out I’d lose it all

But you’d be surprised at how fast and how hard you can fall

I couldn’t get up in the morning, all I wanted was to die

I lost all my reasons, I no longer had a ‘why’

I wanted to die, and damn it I would even try

But what do you know, I failed at that too

What a shock, huh, I fail at everything I do

 

High school dropout, I’m that high school drop out

Everyone thinks it was an easy cop out

Nah, I just wanted to be cropped out

I just wanted to not exist anymore

I didn’t just close that door, I wanted to close every door

You lose all perspective when you are flat out on the floor

Depression hits hard, and it hits you fast

and you’d be surprised how long that shit can last

So I dropped out, I dropped out

and now I am the outcast

I’m the, I’m the outcast

 

High school drop out, but I’m still alive I guess

Soon 35, still trying to figure out this mess

I guess not a lot of people would call this success

Then again, I kinda do

After all I’m the only one who knows

all the shit I’ve waded through

 

High school dropout, I’m that high schooldrop out

High school dropout, shout out to my high school dropouts

and to everyone who knows what it feels to be knocked the fuck out

 

 

I got this uncomfortable feeling

That I’m not ment for anything, and I’m not ment for anyone

and sometimes I lose track completely

of who I’m fighting for, who I’m dreaming of

Who is it again, that I want to become

 

Love won’t call my name

Love won’t call my name

I am forever lost

Forever lost..?

I’m losing the game

 

I see myself as this old, sad woman

I think I’m destined to be her, be her

and I don’t know the steps to take to escape this fate

There’s a voice in my head telling me

I am already too late, it’s too late

 

Love won’t call my name

No love won’t call my name

I am forever lost

Forever lost..?

I’m losing every game

 

Sometimes it feels like everything I’ve endured was all in vain

Sometimes the only thing I can feel fully, is the pain

But there is a fire burning deep within

and I know I can grow thicker skin

until I am strong enough, strong enough

To go all in the game, any game, and I might just win

I might just win..

 

Love won’t call my name

No love won’t call my name

But loving myself, that’s where I aim

Yeah loving myself is where I aim

and that kind of love, that kind of love

Now that’s a love I could claim

 

In the end, all I know is..

Death will call my name

Yeah, death will call my name

If you are born, that’s the only end to the game

Death will call my name

 

Death will call our names

Death will call out our names

So let’s pick up whatever remains

And break free from these chains

Let’s break free from these chains!