Picture perfect in pieces

Why does it make me so sad

Why does it leave me so hollow

Why does it hurt me so bad

I know I won’t want to wake up tomorrow

 

This is all I got

This is all I have

and it is..

Not the way I wanted it to be

This wall of all the words left unsaid

This wall we somehow built in silence

It’s separating you from me

 

and I miss you, I miss you, I miss you

Like I miss the one I used to be

The one you might have loved

 

Why do we spend so much time in the same room

Staring down on these stupid screens

Living empty, shallow lives

We say we love each other but I sometimes wonder

if we even know what that truly means

 

and I picture you in my funeral

and I figure you’d feel relief

I hope that’s how it plays out

I don’t want to cause you any more grief

 

Well, for now I’m still alive

Why does it make me so damn sad

Why does it leave me so hollow

I’m missing something that I never had

Maybe that’s why..

I don’t wanna wake up tomorrow

 

This is all I got

This is all I have

and this is..

Oh, It’s so not the way I wanted it to be

The wall of all the words left unsaid

This wall we somehow built with silence

Now it feels like the wall is inside of me

 

and I miss you, I miss you, I miss you

Just like I miss the one I used to be

The one you might have loved

(Did you though..?)

 

Please don’t come to my funeral

Just smile and sigh with relief

I totally understand

After all, all I ever did was cause you grief

 

Does it look picture perfect from the outside?

Well, it ain’t exactly what it seems

Just like saying «I love you»

Not really knowing what that means

 

and it makes me so sad

and it leaves me so hollow

and it hurts so bad

that I don’t want to wake up tomorrow

I don’t want to wake up tomorrow

 

 

 

 

Suicidal summer (SOS)

(I’m ashamed to say this song pretty much sums up my summer of ‘23.. Hope everyone else can NOT relate to my shit-fest!)

 

He wants to know what I’m thinking

I don’t say a word

Well, truth is I am shipwrecked and I’m sinking

My head goes SOS, SOS

but I don’t wanna be saved, no..

Am I suicidal? Am I hopeless? Yes..

 

And I know, I’m such a bummer

It’s just another, another one for the books

Just another suicidal, suicidal summer

 

It’s so funny hah

I can’t curb my hysteria

I fear life itself

and still I can’t seem to kill myself

All I can say now is

All I can feel now is

I’m so so  sorry!

My head goes SOS, SOS

But I don’t wanna be saved, no

Am I suicidal? Yes

 

And I know, I’m such a bummer

It’s just another, another one for the books

Just another suicidal, suicidal summer

 

Yeah, I know

You left me long ago

You cut the strings, torn off like a butterfly’s wings

and to be honest, I don’t care anymore

We are separated by so much more than just locked doors

You live on in a world I left

What can I say now

All I can feel is

I’m so so sorry..

 

So here’s to you

Keep on living, won’t you

Don’t feel bad, I know I hurt too much to hold on to

I am sorry for all the things that madness and sadness made me do

and most of all for how all of this separated me from you

 

These are the words I can’t say to your face

You don’t want to know what I’m thinking

All you need to know is, I was shipwrecked and sinking

I’ll reach the bottom soon, I’m running outta air

Just promise me I’ll never find you there

I’m so grateful you cut all ties

now that I’m the one who dies

I don’t know exactly when it was

that I could no longer look into your eyes

and I don’t want to see you sad

Now that I am the one who dies

 

I’m so so sorry!

I’m sorry..

My head goes SOS, SOS

But I don’t wanna be saved, no

Am I sucidal? But still alive? Why, fuck- Yes.

 

And I know, I’m such a bummer

It’s just another, another one for the books

Just another suicidal, suicidal summer

 

Yeah, I know- I’m such a bummer

This is is just another one, another one of those..

Doesn’t feel like I have much choice..

It’s just another suicidal, suicidal, suicidal

Suicidal summer

Suicidal summer..

 

 

Down the rabbithole

It was 2014 when I fell down the rabbit hole for the first time

I saw a face I should have never seen, because it made me cross the line

Once you break that final barrier and your mind can no longer keep track

You find yourself in Hell, and there is no way to go back

 

Oh, babygirl if you fall in love with a stranger

then it’s 99% made up in your head

My haunted head

Can’t you see the danger

Of clinging on to an illusion until you’re dead

Life goes by so fast you know, you know

 

I’m running, thinking, spinning in circles

Creating a noose around my neck

Screaming in my head «I’m just trying to save myself!»

But all it really does for me is leaving me a wreck

 

Oh babygirl, babygirl

Why can’t you see the danger

You fool yourself

’Cuz if you fall in love with a stranger

It’s 99% all made up in your head

and are you really hellbent on

clinging to this illusion until you’re dead..?

Life goes by too fast, you know, you know!

 

I wrote «I’m no slave to love», and I guess it’s true because this can not be love

I’m just hooked by the fantasy

It used to be a lifeline

Now it only adds to my misery

 

And I sing to myself: Ooh..

Babygirl, babygirl..

Why can’t you see the danger

You fool yourself

’Cuz if you fall in love with a stranger

It’s 99% all made up in your head

and are you really hellbent on

clinging to this illusion until you’re dead..?

Life goes by too fast, you know, you know!

Life goes by too fast!

You have to let it go..

You know, you know, you know

 

What I want

Madness looked me dead in the eye, and asked «What do you wish for the most?» and I answered «The truth» and madness said «Well, you can have it if you stay here».

 

I was lied to, and I should have known, because I’ve been lied to too many times for me to even keep a score.

 

You lied, they lied, hell even I lie to myself from time to time, so what’s there to even be mad about.

 

I press on my mind to feed me answers, but there is an imagination in there, fuelled by desire and longing, and man does that fuck me up if I keep the machinery going.

 

And when I’m crazy that’s all I do.

 

And it feels good because I can believe anything, and believe anything I do. I see back and forth, and I see many things that never was, never will be. But in my mind it is, and it’s a beautiful and terrible web of lies I made, in order to.. Survive, I guess.

 

But it is not REAL. And after years of living like a spider (or maybe I’m more of the fly, the prey) there’s one thing I’ve realised and that is that I want what is real. No matter how dark this ‘real’ may be- that’s what I want. That’s all I want.

 

I wobble around in madness looking for something that just is not ment for me. The glorious ‘truth’ will not unfold no matter how long I stay there, within the walls of madness..

 

It’s a lost cause.

 

I wanted the truth so I could have some form of justice, but now I have to face the fact that Life. Is. Unfair.

 

So I take my broken mind and I look madness dead in the eye right back and I swear to it «I am more than merely just you» and I go back to living in the real world.

 

Please let me stay here as long as possible. That’s all I want.

 

 

R.E.V.E.N.G.E

Breathe little child

Just keep breathing

 

There’s a dagger in my heart I can’t seem to pull out

There’s a thunderstorm in my head, revenge is what it’s about

’Cause I was stolen once from my tribe

A dying child in a cradle

All you need to know is

I survived

 

So here I am

Here I am

Come and take this cursed life from my cold hands!

Here I am

Here I am!

 

I hope you see me now

With this bloody chest, this pierced heart that scares you shitless

Guess what, the child you stole is all grown now

And from here on out it’s all going down

It will all go down for you

Man-made plans, they fail

But I am no man

and my plans, they can’t fail

’Cuz I know how to freestyle

Yeah I know how to freestyle

 

So here I am

Here I am!

Come and take this cursed life from my cold hands

Come!

 

Breathe, my child

Just breathe

I promise they’ll die before you do

 

 

Semper infidelis

I held him where he died

I brought him back to life

a million times it seems

a million lives it seems

But he’s so cold now

At least he still breathes

without me..

 

Tell me what to do

Without you, without you

Tell me who to dream about

If it ain’t you, it ain’t you

 

It used to be Semper fi

Now it’s Semper infidelis

Semper infidelis

Gods, this hurts!

What a fool I was, asking for a broken heart

What a fool..

But you were so worth it.

I’m sorry 

I can’t forget you now

Can we make this right somehow..?

 

Blod og tårer

Tror eg stikke ut av kroppen min i natt

Det gamle skinnet e ikkje akkurat ein skatt

Men eg va din ein gang, eller e eg sinnsyk

Denne smerten stikke alt for dypt

Eg va vel din då

Men du blir aldri min nå

 

Gutta mine har blitt så tamme

Øye for øye, nå e det visst det samme

Men blodet mitt rase, manisk fase

Hold kjeft nå

Hold kjeft

 

Mor seie «nå sitte du stille i båten»

Eg vil helst drukna alle mann

Psykiateren gir meg mer piller

Eg vil helst setta heile psykiatrien i brann

 

Tror eg tar livet mitt i natt

Denne bakken e alt for bratt

Men eg va din ein gang, eller e eg sinnsyk

Ah, denne smerten stikke for dypt

 

Blodet mitt rase, manisk fase

Manisk fase, woooh

Hold kjeft

Hold kjeft nå

Blod og tårer, det går i blod og tårer

Sitte stille i båten mamma, har faen ikkje årer

 

Å savne en verden du aldri har levd i

En kladd fra arkivet som aldri ble publisert. Jeg skal egentlig ikke poste her inne nå, men det kløøøør i blogg-fingrene 🤓😎

 

Jeg husker enda reaksjonen min da jeg lærte om urbefolkningen i Nord og Sør-Amerika (indianerne som de kaltes den gangen, men det er vel ikke korrekt ord lenger) på barneskolen, jeg så det så tydelig for meg i hodet, ordene jeg leste i skoleboka- folket som levde i pakt med naturen og hadde nære bånd til dyrene de levde med, måten de tenkte på, at de tilba Moder jord først og fremst, de vakre eventyrene og sagnene deres, at de brukte hester og pil og bue, og at de hadde motet til å sloss mot den mye mer ‘avanserte’ fienden som inntok landet deres, at de ikke ønsket denne ‘avanserte’ teknologien, at de ville ha det sånn som det hadde vært, jeg skjønte dem så godt på det punktet. For de hadde jo noe som var vakkert og verdt å verne om.

 

Jeg kan ikke forklare reaksjonen jeg fikk, det var en lengsel og en sorg, det fikk hjertet mitt til å synke sånn som når du opplever kjærlighetssorg. For den verden er jo tapt, for de fleste av oss, vi må jo alle leve i denne moderne betong og asfalt og hyperteknologiske verden som aldri slutter å prakke på oss nye duppeditter, som aldri kan slutte med å gjøre nye fremskritt, som alltid skal drive oss alle konstant fremover, men mot hva egentlig, og noen ganger vil jeg bare rope «Stopp!» og av og til ønsker jeg at noen ganger kunne vi tatt noen skritt bakover heller, langt bak faktisk.

 

Jeg ser på det «alle andre» gjør og det meste av det resonnerer bare ikke helt med meg, og jeg kan bli sint på meg selv som vet så mye om hva jeg IKKE vil, men så lite om det jeg faktisk VIL. Og noen ganger (hver gang, hvis jeg skal være ærlig) så sitter jeg ute under stjernehimmelen og kikker opp og lurer på hvorfor jeg er så malplassert i denne verden, og om den noen gang hadde vært rett for meg- det vil jeg jo aldri få vite.

 

Hvis jeg kunne levd som jeg ville, så hadde jeg bodd i ei hobbit-hule som man ser i Ringenes Herre-filmene, med en frodig hage der jeg kan dyrke (og drepe, for jeg har ikke grønne fingre dessverre) det jeg vil, og jeg hadde hatt en hest som hadde et skjul til de kaldeste dagene men ellers levde den fritt, og den hesten var bilen min og jeg dro ikke så mye lenger enn den orker å bære meg. Jeg hadde kalt den Poetry in Motion, ‘Poet’ til vanlig, og jeg tror jævlig på det at vi knytter bånd og har kjemi med dyr slik vi har med mennesker (og helt ærlig, mange ganger går de båndene til dyr dypere enn til folk) så den hesten skulle jeg ikke kjøpt med penger, den skulle valgt meg ut. (Tenk hva du vil, men dyr kan gjøre det om de faktisk får det valget, de fleste dyra jeg har hatt har bare kommet til meg og valgt å bli hos meg). Så jeg ville jo tatt i mot alle de dyra som valgte meg, så jeg hadde nok hatt både katter og hund. Det hadde vært den nærmeste familien min.

 

Jeg skulle laget alle klærne mine selv, for jeg vet jo akkurat hva jeg vil ha i hodet mitt (og dette punktet er jo oppnåelig nå, jeg er bare jævlig tunglært og vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram for å lære dette, men det KAN jo gå og jeg burde starte ett sted).

 

At jeg kunne hatt et slags kreativt kollektiv der vi bare kom sammen for å ha det gøy og utveksle ideer og laget musikk sammen, og alle var enige om at dette er bare for gøy og å leke sammen, og det skal ikke være noe mål om suksess eller kontrakter eller penger eller berømmelse.

 

Jeg ville hatt en liten robåt og bare rodd rett ut på fjorden og fisket (seriøst, det er TERAPI). Og jeg ville ha jobba, og noen av de jobbene kunne godt vært ‘moderne’ jobber, og gjerne det mange ser på som ‘drittjobber’, men jeg skulle ønske at jeg kunne hoppet frem og tilbake i disse forskjellige jobbene som det passa meg, stått litt i butikk, og når jeg trengte pause eller forandring så kunne jeg passa andres barn eller jobbe med dyr med problem-atferd, eller være på stor-kjøkken på sykehjem som jeg gjør nå, eller vaska toaletter eller rydde strender for plast eller hva som helst, men jeg fikk gjøre alle disse tingene som det passet meg, og ingen kom å sa noe om at «Du må låse deg her i årevis, for ellers duger ikke CV’en din» eller «det er greit at du ikke er dritfink i dette yrket, du gjør en god nok jobb».

 

Og jeg skulle ønske jeg kunne bare tatt de fagene jeg ville og studert bare de delene jeg virkelig er interessert i, og at det ikke var så jævlig viktig at det resulterte i allmenn studiekompetanse eller en bachelor eller en master.

 

Men det funker jo ikke sånn. Og jeg må jo bare akseptere det, og fortsette å prøve og feile meg fram til en måte å leve på som ikke gir meg lyst til å skyte meg selv i hodet.

 

Jeg vet bare at mye av det vi mennesker driver med og mye av det tankesettet som blir pusha på oss og alle de greiene som vi burde jobbe ræva av oss for å oppnå og de tingene vi skal ønske å være i besittelse av, ikke resonnerer helt med meg. Det er i hvert fall ikke det jeg vil ha. Om noe så skulle jeg gjerne vært litt brems på alle fremskrittene vi jager etter hele tiden.

 

For all del, mye med dagens samfunn er jo bra. Jeg skjønner jo det. Og mye kunne vært helt fantastisk hvis vi brukte det annerledes og bedre. Likevel, vi kunne jo lært veldig mye av de som har levd før, og vi kunne lært mye av kulturer vi nesten har utradert.

 

Og det er jo ikke for sent. Vi kan jo alltid tenke og handle annerledes, og kanskje er det noen verdier og holdninger vi hadde hatt godt av å revurdere eller skrote helt.

 

En ting har jeg skjønt, og det er at jeg ikke orker å stresse eller jage etter noe. Jeg stressa fra meg som kid, nå vil jeg bare ta det jeg kan chill. Jeg tror bare jeg må fortsette som jeg gjør og ta de mulighetene jeg kommer over. Og kanskje jeg skal være glad for at jeg har bipolar som av og til tvinger meg til å begynne fra scratch. Jeg tror jeg liker å begynne på nytt, faktisk. Jeg trenger faen ikke å bygge det høyeste slottet her i livet. Jeg vil egentlig bare fortsette å freestyle meg gjennom livet, for det er gøyere sånn enn å spikre en plan og tviholde på den, eller å se på andre sin fasit og kopiere det de gjør.

 

Jeg vet i hvert fall at det livet jeg trenger å leve for å bli lykkelig, det påvirkes mer av tankesettet og verdiene til urfolk enn det gjør av de fleste moderne influencerne vi har i dag.

 

 

Like you better when you’re gone (don’t like you at all)

They all said it, so I can’t say I wasn’t warned

You came with a tail, and you came horned

 

I can’t believe I was the one

Keeping you on a throne

I like you better when you’re gone

Yeah, I like you better when you’re gone

 

Now I see clearly what I guess I’ve always known

That you are bad from the skin to the bone

I’m not even gonna talk about that micro-dick

Or the fact that you are thick as a brick

Every word you say, makes my brain upset

How the fuck did this play out for as long as it did

Every time I was in the same room as you, is a moment I regret

 

Why should I be the one

Keeping you on a throne

I like you better when you’re gone

I like you better when you’re gone

Yeah, I like you better when you’re gone

 

I hope someone takes karma in their own hands

and take a hit in those weak knee-caps and make you piss your pants

All your shitty ass friends, that you stay loyal to

One day, they’ll all turn on you

I hope you lose the rest of your hair

That covers up the brain that ain’t even there

 

I can’t believe I’ve been around

The worst piece of shit in town

Now I know just how low you go

And if you ever show up again, I’m just letting you know

I might just take karma in my own hands

Yeah I might just take karma in my own hands

 

Why should I be the one

Yeah, why should I be the one

I’m out, I’m out and I’m never coming back

Are you even human, from everything that you lack

I like you better when you’re gone

I like you better when you’re gone

 

Ah, let’s just call it what it is

You stoop so low, you look so small

And now the truth is

I don’t like you at all

No I don’t like you at all

 

 

 

Redemption or revenge

I wouldn’t be here if I had no goals

wouldn’t be here if I filled no roles

would not be here

If I could not finally fill in all the plot holes

I can not blame ya

Honey, I’m a sinner too

but these crimes I was forced through

they did not happen to you

 

Redemption or revenge

I’ll grab what I can

And this final battle-cry

might just mean the end of man

 

Oh this is a nasty story

Don’t miss the deadline