You have the drugs, I have the memories and the shame

I don’t know why I’m standing my ground, why I don’t join in on the game

I guess I prefer the gun before I resort to your solutions

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I go insane, but at least I can say I don’t provoke it

So take your stash and choke on it

I see the future unfold from time to time, but I never ask to see

It’s always multiple scenarios, and I can’t tell which it’s going to be

But I guess I can say it’s in both of our cards

That we will never get that far

And I see early graves waiting for us both

I’m sorry, baby- I can’t lie under oath

You have the knife, I have the scars

Who knows, when you’ll pick me as an enemy

I saw the red flags, I heard the alarms, but I’m so used to them

When did any of us have any relationship that was some kind of healthy

I think the sad truth is

I prefer a stone cold murderer over someone pretending to save me

And I learned it the hard way:

Trusting anyone can be deadly

I see the past that I buried from time to time, and it brings me to my knees

I guess that is what fuelled this fucking disease

So it was always in my cards

That I will never get far

Trauma stunts your growth

And if I ever tried to take this shit to court

I  know I would be forced to lie under oath

Damaged children, trying to live like adults

You just gotta be grateful that you still have a pulse

That you survived all the suicidal impulses

You just gotta live with it

That you are someone the normal ones repulses

Like they can smell the rotten flesh from all the bullet holes

It’s like they can see the stains on our souls

Now I want to get back to my solitude

You are breaking all the rules

I don’t know why I stand my ground

All I know is it’s harder when you are around

We are two lost souls, sinking deep at sea

Maybe you feel like you’ll drown faster if you hang on to me

But I want to drown alone now

I feel lonelier somehow with your arms around my neck

I need to drown alone now

There’s only room for one inside this ship wreck

Let me drown alone, I’m not afraid

There was a time we felt like we were made

But we are just two lost souls that can’t be saved

Two lost souls that can’t be saved

So let go of my hand now

And drown alone

Because even with you

I feel lonely to the bone

I feel lonely to the bone

I still remember the contempt in your voice

And how you looked at me like I had a choice

You knew damn well who dragged me there

You know more than me still

About this nasty, bloody affair

It’s easy for you to label me a snake

Because I snap when life throws more than I can take

And yeah, my lips may be venom, my tongue may be poison

But you, you burn

Like acid in my heart

Is the same story stored somewhere in both our brains?

If you told me what you know

Would I be able to bleed out

the venom that runs in my veins..?

I still remember how you betrayed me

The irony; pretended you were there to save me

And yeah, my lips may be venom, my tongue may be poison

Ice cold, I threw my heart in the toilet and flushed

But still you burn, burn like acid somewhere behind my rib cage

Are we both held by the same kind of chains?

If I erase my memory one more time, if I cut to the bone

Would I be able to bleed out

the venom that runs in my veins..?

So you think I’m like a snake

Because I snap when they shed my skin

And put my head on a stake

Did you forget that when they come for you

You just crumble down and break..?

Call me snake, call me anything

I was never two-faced like you, I was never this kind of fake

Is there any part of you that I loved, that still remains?

If I look into your eyes, if I stare into whatever is left of your soul

Is there any part of it that still remains??

If I cut all the way to the bone, would I be able to bleed out

the venom that runs in my veins

You, it’s still you

Holding on tight to the reins

You, it’s still you

The one holding me in chains

You, it’s still you

Burning like acid, like venom in my veins

You are the venom in my veins

Tell me what you think I’d like to hear

Honestly feels like you’re pissing in my ear

Every time I reach for you, you’re never there

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

And now the bubble burst, and my inflated latex heart is outta air

Now I know

Now it shows

Now I let you go

You knew how to break my wall

Cut my rope and watch me fall

Made me small to make you look tall

Now I see you don’t care at all

You just like to watch me crawl

Now I know

Now it shows

Now I let you go

Oh.. Oh!
Go, go, go!

Talk me back into your atmosphere

Like I wasn’t dying to just get outta there

Held my hand and broke my fingers

Blow up in my face, I can’t see clearly with my eyes full of splinters

If all you have to offer is war

Then I’m the fool of a soldier that still lingers

I can’t take the orders anymore

My life has always felt like some kind of war

I don’t know how to make peace, but I have to try

I have to be the general of my own life

And you are just not an ally..

Now I know

Now it shows

Now I let you go

Oh.. Oh!

Go, go, go.

Yeah, now I know

Now it shows

Now I let you go

Should I ignore the signs all around me

Or just follow my every impulse blindly

I’ve asked myself this a thousand times before

Still when you come around knocking

I open the door

You live then you die

In between that, all you can do is to try

And maybe it’s fucked up that I’m always questioning everything and always gotta ask myself «WHY»

Then again, do we not all search for meaning

It’s a brutal world.. and we are a brutal species

Waging war, raging against nature

Killing everything, like it does not mean the death of us

I hang on I guess because all I’ve ever known was some kind of a broken mess

You can afford to lose something that means less..

Still, it leaves me unfulfilled

Like banging my head against a wall I can’t rebuild

Then again..

If something is already dead then at least it can’t be killed..

So there is a safety to this

But playing it safe

Means there’s a part of my needs and desires I have to erase

You live then you die

And in between that, all you can do is to try

And maybe it’s fucked up that I’m always questioning everything and asking myself all these «WHY’S»

Then again, aren’t we all searching for that feeling..

In a brutal world.. Among a brutal kind..

Aren’t we all desperate to find

That and those that makes it worth it all

Someone close enough to call

Someone who’s still there although you fall

So..

Should I ignore the signs all around me?

Or just

Follow every impulse blindly..?

I’m hanging on I guess because all I’ve ever known was some kind of a broken mess

Some kind of a broken mess..

Damn, we made the entire world some kind of broken mess

Didn’t we..

Don’t come for me, men jeg falt for fristelsen til å slå til på H&M sitt salg igjen.. Jeg har omtrent ikke kjøpt sommerplagg på mange år, fordi jeg har følt meg ukomfortabel i egen kropp og ukomfortabel i eget liv, og det er så gøy å ha en sommer der jeg faktisk klarer disse tingene- jeg trodde ikke jeg kom til å oppleve det noen gang. Jeg prøver å tenke over om det meste jeg kjøper faktisk funker som wardrobe staples, altså plagg som er tidløse og som du har lyst til å bruke sesong etter sesong. Sånne plagg som blir favoritter du ikke går lei av, jeg vil at majoriteten av innholdet i garderoben min skal være sånne plagg. Føler alt jeg har kjøpt denne gangen faller under den kategorien.

Dus blå jumpsuit i sateng-aktig stoff, til litt over 100-lappen.

Maxikjole, satt ned fra 599- til 159-, altså H&M kjører HARDT på rabattene sine..

Enda en jumpsuit, til 79,90 kr. Denne gir meg skikkelig 70-talls vibber! Og ja, jeg ser at jeg må droppe bestemorstrusa under denne 😅 Og NEI, jeg er ikke preggers.. Det er second dinner/snacks-magen min som jeg ikke er helt villig til å ofre enda 😏

Kjenner jeg har dårlig samvittighet overfor både bankkontoen min og planeten nå da.. I tillegg kom jeg over denne saken, og det ble ikke bedre av det: https://hypebae.com/2022/7/h-m-green-washing-lawsuit-sustainability-misleading-marketing-fast-fashion

Motebransjen er en klimaversting, det vet vi jo- produksjonen er ikke miljøvennlig, det pumpes ut for mye kolleksjoner, og vi har ikke et godt nok system for innsamling eller gjenvinning av tekstiler. I tillegg vet vi jo at det skorter på etikk og rettferdighet når det kommer til mange arbeidere i denne bransjen også.

Jeg VET alt dette, og likevel klikker jeg «kjøp», og det kommer jo alltid med en ekkel bismak. Som nevnt øverst, jeg prøver å kjøpe flest plagg som er «stayers» i garderoben, prøver å tenke om plaggene jeg kjøper kan brukes om flere tiår fremover også. Jeg har aldri hatt behov for å gi bort masse klær hver gang jeg rydder skapet, fordi jeg fortsatt liker klærne mine årevis etter at jeg har kjøpt dem- så det funker jo. Og jeg kaster ikke ødelagte klær, jeg reparerer og er flink til å få plagg til å vare. Samtidig tenker jeg at en gang må jeg jo bli ferdig med å «samle skatter» i garderoben min- er det fullt og jeg ikke vil kvitte meg med noe så er det fullt! Og selv om jeg fortsatt har plass, så hadde jeg jo nok klær for lenge siden. Jeg kan jo ikke si at det er noe som helst jeg TRENGER lenger. Jeg skjønner jo at jeg bør dra den «Nå har du samla nok»- linja her og nå. I det minste for noen år fremover!!

Skal jeg gjøre det, så er første steget å slette Zalando og H&M-appen (eneste jeg bruker til nettshopping, men du kan lage wish-list på dem og det er jo DØMT til å gå skeis..) og jeg må nok holde meg langt unna butikker i laaang tid fremover. Og mest av alt må jeg være beinhard med meg selv, og nå som jeg styrer med nikotin-nedtrapping så ser jeg jo at den muskelen er SLÆKK hos meg..

Jeg prøvde meg på shoppestopp i vinter, og det gikk ikke bra- jeg klarte ikke ÉN måned en gang! I tillegg vet jeg at jeg har en emosjonell svakhet her- jeg vet ikke alltid hva jeg trenger for å trøste meg selv/Få meg selv til å føle meg bedre alltid og da trøsteshopper jeg gjerne. Det er jo bare tull, og i hvert fall noe jeg vil til livs.

Men jeg VIL bli en mer ansvarlig forbruker! Jeg vil ta min del av ansvaret, og det innebærer soleklart å kjøpe mindre- mye mindre. DET må jeg vel i det minste klare.. 🙄 Tenk om jeg resten av livet bare kjøpte brukt, eller jeg klarte å ha en regel om kun ett nytt innkjøp i året.. Eller hvert 5 år.. Eller at jeg bare klarer meg med det jeg har, from here on out- det hadde jo vært det beste.

Herregud, når jeg tenker sånn så innser jeg jo for en slave jeg er av materialisme og hvor mye glede jeg TROR jeg får utav å kjøpe..

Jeg skrev ett innlegg i går (pingla ut og sletta det, jeg vet ikke om jeg fikk fram poenget mitt godt nok) men essensen i det var i hvert fall at jeg føler meg skikkelig ensom til tider og at jeg skulle ønske jeg var flinkere sosialt og at jeg savner flere dype, meningsfulle relasjoner- men jeg vet ikke hvordan jeg skaper dem eller hvordan jeg skal tørre å bli kjent med nye folk. Det er jo DET som gir mening med tilværelsen, og det kan man jo ikke kjøpe for penger..

Så ja. Det bør være fokuset og målet mitt fremover, ikke prøve å fylle alle sjelesår med nye ting.. Det er bare ting, døde ting, og du kan kanskje føle deg vel i dem men det gir faktisk ikke så mye mer enn det da.. Jeg vil heller ha fler folk jeg føler meg vel rundt.

Men hjælp, hvordan gjør man det da.. 😅

Jaja. Avslutter tidenes lengste innlegg her. God kveld 🌹

I dag er det første august. Spol tilbake til denne tiden i fjor, og jeg hadde en lang periode med depresjon, suicidale tanker og endeløs skam over meg selv og alt jeg var bak meg da vi gikk inn i denne måneden i året som var. Da bestemte jeg meg for at nok var nok, én måned igjen med sommer og nå ville jeg prøve å leve. Så jeg ble med på stranda, selv om jeg hatet kroppen min. Gikk ut døra, selv om jeg hadde angst. Plukket opp restene av et liv som føltes som det hadde gått i tusen knas, en gang for mye til at jeg egentlig orket å prøve å lappe det sammen igjen, men jeg gjorde det. Lappet det sammen og hinket videre.

På høsten meldte jeg meg på kurs på Jæren Recovery College (anbefales!), jeg begynte å jobbe igjen, jeg gjorde ting som alltid har trigget angst- men noe løsnet og jeg opplevde at jeg endelig vokste på å eksponere meg for angsten, endelig går det greit å ta buss, møte opp til avtaler uten at noen følger meg, å gå på butikken er null problem, jeg føler meg endelig selvstendig og viktigst av alt FRI. Jeg har turt å bli kjent med nye mennesker, turt å utvide den snevre verdenen min, turt å stå mer på egne bein. Jeg vil mer, mye mer, men det er greit at det tar tid. Jeg prøver å tenke at det er dette som er meningen med livet for meg, og da er det greit at jeg bruker livet på dette- vokse, utvikle meg, sprenge grenser. Jeg har kanskje mer grenser enn folk flest, og da må det bare ta tid da. Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg får ha dette livet, kanskje dør jeg i natt- men det er greit så lenge jeg kan si at jeg prøvde. Og denne perioden som har vært nå, som jeg har fått strekke ut til et helt år- så har jeg virkelig prøvd. Og det er jeg stolt over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Juni og juli i fjor lå jeg stort sett bare under dyna og skrev. Jeg skrev selvmordsbrev som ble til en hel selvmordsbok, for jeg var sikker på at nå klarte jeg ikke stort mer. Og jeg følte et press og et behov for at familien skulle forstå tankene bak det at jeg valgte å forlate dem, at de skulle forstå at det ikke var noe de kunne ha gjort, og at jeg ganske enkelt bare var et helt håpløst tilfelle som ikke hadde andre valg igjen. Men jeg tror at en faktor som bidro til at jeg valgte å fortsette livet, var at selv om jeg skrev ut en hel notatbok, så kunne jeg fortsatt ikke vite at jeg hadde besvart alle eventuelle spørsmål de ville sitte igjen med, godt nok. Og i tillegg, så hadde jeg skrevet ned alt som var galt med meg og alt jeg hadde mislykkes i her i livet, og det var jo for så vidt sanne ting også, men jeg ville ikke dø som det mennesket der. Jeg kjente når siste ordet i boka var skrevet, at jeg ikke ønsket at livet mitt skulle stoppe der. Jeg ville prøve å bli noe mer, å klare å være noe mer, enn side opp og side ned av devaluerende, stygge formuleringer om meg selv.

Hopp frem til august 2022, og livet mitt er ikke perfekt. Jeg er ikke i nærheten av å være perfekt. Og alt har ikke gått på skinner heller, det har vært vonde hendelser, brudd med mennesker jeg var glad i, jeg har tvilt på meg selv, og måtte ta steg tilbake når jeg egentlig bare ville frem. Men det er greit. Det er noe som har klikket på plass i det kaotiske, kompliserte hodet mitt og det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, men jeg tror at jeg gir meg selv lov til å ha selvtillit..? Jeg gir meg selv lov til å tenke positivt- om meg selv, om livet mitt, jeg er rausere med meg selv, jeg liker mye med meg selv, og jeg klarer å akseptere at for å bli et bedre menneske må jeg prøve og feile, og kanskje viktigst av alt- Jeg gir meg selv lov til å ha det bra, selv om jeg ikke kan krysse av på alle punktene jeg gjerne skulle ha oppnådd for lenge siden.

Helt ærlig så forventet jeg å havne i bunnen av depresjonshelvete så fort vi gikk inn i sommermånedene igjen. Tenkte at hjernen min bare er programmert sånn, akkurat som jeg pleier å bli manisk rundt juletider. Men jeg ble jo ikke manisk denne julen som var, og nå ble jeg ikke deprimert av sommeren heller, og det gir meg et håp jeg ikke har følt på på lange tider. At JEG kan ta kontrollen og ikke være en viljeløs slave av en psyke jeg ikke forstår hvordan fungerer. Jeg er så takknemlig for denne erfaringen, for denne gaven, ett helt år der jeg har fungert og har kunne hatt tillit til egen hjerne.. Jeg trengte dette, og jeg vet ikke hvem jeg skal rette en takk til- meg selv, familien og støtteapparatet mitt, universet, hva det enn måtte være- jeg er så takknemlig.

Jeg vet at det finnes flere der ute som opplever sommeren som en tøff tid, og jeg skulle ønske jeg kunne gi håpet mitt videre til andre som desperat trenger det nå. Bare vit at ting kan snu, vi kan snu, livet kan snu.. Jeg vet jo at livet kommer til å gi meg flere utfordringer, jeg vet at med bipolar så er det livet ut med krevende perioder, og akkurat nå så er jeg nesten litt takknemlig for det, for det har gjort disse 12 månedene til noe jeg verdsetter så høyt. Når man vet hvordan livet er når man bare ønsker seg bort fra det, så vet man også verdien av å være glad i og sette pris på det.

Derfor avslutter jeg bare dette innlegget med å si at jeg virkelig, fra bunnen av hjertet ønsker alle en fantastisk sommer.

Ting som ikke går helt som jeg vil det skal: Døgnrytmen. Og det jævla nikotin-forbruket mitt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I tillegg er jeg så seig når jeg står opp, om jeg kan bruke det ordet. Jeg føler meg tiltaksløs og sliten, og selv når jeg har kjekke planer kan jeg tenke «Huff, jeg orker ikke».. Men, jeg har funnet ut at om jeg bare kommer i gang og gjør det jeg har planlagt, så blir det jo kjekt likevel, og energien tar seg opp etter en stund. I dag ble planen jeg hadde med en kompis avlyst, så da måtte jeg aktivisere meg selv. Det er ikke alltid like lett, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå mer tur og bruke de nydelige naturområdene som jeg er så heldig å bo rett ved siden av- så jeg kom meg ut. Planen var egentlig å jogge, men jeg hadde glemt å ta på sportsbh, så da ble det bare til at jeg løp opp bakkene heller. Har fått høre at jeg har små pupper, men det føler jeg ikke selv hver gang jeg løper haha.. 😏

Dagens outfit:

Ooog kveldens:

Tidenes mest mislykka space-buns, I know.. Er helt håpløs på hår. Jakken er en favoritt jeg har hatt i maaange år nå, arvet fra en eks av broren min. Føler den går til alt omtrent.

Oppgradert sminken fra dag til kveld også..

Skal bare henge på noens terasse og skravle, det er noe av det koseligste jeg vet for tiden. Men SYKT krevende når jeg prøver å trappe ned på bruken av nikotin, baaah! Hvorfor begynte man med det?? Har gjort mye dumt i livet, men det der er på topp 3 lista, definitivt. Så mye penger på å ødelegge helsa, toppen av idioti 🙄 Jeg føler jo at jeg mislykkes hver dag nå som ikke klarer målet jeg har satt meg, men samtidig er det bedre å prøve enn å bare overgi meg fullstendig. Får bare fortsette med det.. Drømmen er å bli helt fri fra avhengigheten, men det er skummelt hvor vanskelig det har vist seg å være. Jeg tviler på at jeg får det til faktisk.

Nok klaging om det. Ønsker alle en god kveld 🌹

En stund siden siste post nå, jeg har kost meg på hyttetur med tanteungene.

Har vært på shopping og spist lunsj med damene mine i dag, og jeg skulle egentlig ikke handle noe, men er noen sjokkert over at jeg gjorde det likevel..? Ikke meg, i hvert fall 🙄

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Leopard IS actually a neutral, in my defense 😅 Alle sa at denne burde jeg kjøpe, for å forsterke forsvaret mitt ytterligere.. 😏 Huff, jeg må finne en skikkelig streng lommebok-forsvarer å ha med på shopping..

Tror ingen syntes jeg burde kjøpe denne, med zebra-titsa mine, men jeg gjorde det likevel.. Sliter skikkelig med å gå fra sånne spesielle plagg som man ikke finner overalt. Vises ikke så godt på bildene, kanskje- men den har skikkelig glitrende stropper.

Og jeg fant disse skoene på tilbud til 100-lappen. Er så kresen på sko, tro det eller ei- for jeg regner med at mange synes disse er stygge 😅 Men jeg likte dem 🤷‍♀️

Og jeg fikk disse solbrillene av lillesøstra mi, wuhu. Henger for evig igjen på 2000-tallet på solbrillefronten når store shades som tar opp halve ansiktet var the shit.

Burde egentlig rydde hjemmet mitt nå, men det er sol ute så da kan det vente litt til.. 😎 Det som frister aller mest akkurat nå, er å legge meg.. Men det skal jeg IKKE gjøre.

Var sikker på at jeg kom til å forsove meg i dag, men det gikk- kom meg opp og av gårde. Så nå er jeg med gjengen min på tante si perle i et lite hjørne av paradis.. 🥰

Måtte knipse en selfie når jeg løp til bussen, for jeg var overbevist om at jeg var helt RØD i øya av mangel på søvn.. 😅 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har en ambisjon om å trene litt hver dag mens jeg er her. I dag har jeg gjort det på bryggekanten i kveldssola.

Jeg har tenkt litt etter gårsdagens innlegg, og jeg skjønner jo at å bygge muskler tar tiiid, men jeg tror egentlig det beste jeg kan gjøre for min mentale helse og selvfølelse er rett og slett å ikke fokusere overdrevent på hvordan kroppen min ser ut, og heller ha fokus på hva kroppen min klarer. At jeg blir sterkere, får mer utholdenhet, blir mer atletisk og fleksibel og myk- jeg tror det er der målene mine skal være, og ikke bli helt opphengt i å «bygge» en kropp basert på estetikk, men heller jobbe mot en kropp jeg kan bruke til å leke og lære nye ting. Det overfladiske fokuset der fucker noe seriøst med hodet mitt, og jeg har gått inn i den greia før- jeg vil ikke dit igjen.

Jeg har så lyst til å finne arenaer der det går i sport og det å lære, utvikle seg, og oppleve mestring. Jeg har prøvd litt yoga, og vil gjerne gjøre mer av det. Synes også det er morsomt med ballspill som ikke er sånn blodig seriøst, og skal prøve å dra med meg folk på sånne ting- fotball, basket, volleyball, badminton, det meste er morsomt når det ikke er så viktig å prestere skyhøyt. Men mest av alt har jeg lyst til å begynne med kampsport- det er der motivasjonen til å kutte ned (helst ut..) nikotinen kommer fra. Klarer jeg det, så er det belønningen!

Det har gått litt til helvete de siste dagene da, men det er bare å prøve på nytt. Ikke bli demotivert av at det glipper, og bare akseptere at det er faktisk ikke enkelt å gi slipp på den dritten der 🙄

Jeg har noen andre mål for de neste dagene også, ett av dem var å legge bort telefonen kl. 20- Det går ikke i dag, ser jeg 😅 Og nå tør jeg ikke å ramse opp flere mål, for det går jo ikke sånn kjempesmooth på de fleste punktene.. 😏🤷‍♀️

Men det har vært en veldig fin dag da! Det ble sol etterhvert, så vi har bada, jeg har lest ut ei bok (Ingeborg Oktober- Et fucka år), grilla pølser på bål, spist lørdagsgodt, og Lulu og jeg har gått kveldstur. Og Aillon har lært seg å padle kajakk, det er så GØY å se han mestre nye ting! Stolt tante..

Haha, huff jeg vet virkelig ikke om sånne her hverdagslige innlegg er helt innafor min komfortsone, jeg føler meg som en 5-åring som ramser opp «I daaag har jeg gjort deet og deeet og deeeet».. Men samtidig så var denne bloggen et mørkt HØL av depressive tanker og håpløshet i årevis, og jeg har kjempet så hardt for å komme hit der jeg kan si at i nesten ett år nå har jeg hatt flere gode dager enn vonde, og jeg har skapt dem selv.. Jeg ender kanskje opp med å slette disse innleggene på et senere tidspunkt, ikke vet jeg- men for nå, vil jeg gjerne ha dem her.. Disse dagene, månedene, i august er det ETT ÅR- der jeg er positiv og sprenger grenser og tar gode valg for meg selv- Det er fremskritt.

Håper alle har en fortsatt fin sommer- og om du ikke har det- det kan snu, du kan snu- trust me 🤗

Må bare slenge ut en dagens outfit-bloggpost før jeg reiser på ferie i morgen tidlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har vært på café med en kompis i sentrum, og jeg prøver VIRKELIG hardt å ikke bruke penger på annet en nødvendigheter, men jeg klarte ikke å dy meg fra å kjøpe denne metalliske glossen fra Maybelline., i fargen copper. Den er SÅ fin, og jeg trodde den skulle bli mye «hardere» på leppene enn det den er, den ser jo faktisk ganske naturlig ut.

Og jeg har trent styrke. Slenger med ett bilde av meg i treningstightsen, jeg må syte litt over kroppen min.. (Og kanskje du ikke skal bruke bestemorstrusene dine under tights, haha 😅)

Helt ærlig, så vil jeg opp i vekt igjen. Har tatt en helomvending fra mine anorektiske dager, og nå vil jeg ha former og fett på kroppen, i tillegg til muskler. Jeg har jo fortsatt fett for all del, bare sjekk bumpen på magen- men pupper og rumpe har krympa, og jeg liker det ikke. Jeg aner ikke hva jeg veier nå, men jeg tror min trivselsvekt ligger på rundt 70 kg, og der er jeg ikke nå i hvert fall. Tror jeg må lære meg litt mer om kosthold, jeg vil trene og spise mer fremover.

Må bare slenge med noen bilder fra august i fjor, dette var før jeg begynte å trene igjen. Det er jo for fader sånne lår og rumpe jeg vil ha av treninga, hva gjør jeg feil?! 😅

Nå må jeg pakke ferdig, og komme meg i seng. Gleder meg til å tilbringe noen dager med guttene mine på 1 og 4 år 🥰 Det blir kooooselig (mitt mest brukte ord for tiden 😁).