Stjerneklart ute. Kald høstluft som prikker i huden. Det er så mye jeg ikke vet, så mye mellom himmel og jord jeg ikke forstår. Jeg liker at det er sånn. At livet til syvende og sist er et mysterium. At uansett hvor mye kunnskap menneskeheten tilegner seg vil det store bildet forbli skjult. Vi skal ikke vite alt. Det er ikke ment for oss. Jeg synes det er vakkert. Vi er bare mennesker. Jorda var her før oss. Jeg håper hun overlever oss. At hun leges fra sårene vi har påført henne. At hun består etter at vi er borte. For vi vil en gang dø ut. Det er det eneste jeg er sikker på.
